Hva betyr det for forbrukerne?

DNVs ViewPoint om sirkulær økonomi peker i én retning: det er ikke mangel på interesse, men variasjonen er stor. Noen gjør aktive valg hver dag. Andre bryr seg lite. De fleste ligger et sted midt imellom.

 

For selskaper handler mye om krav utenfra. Reguleringer, EU-initiativer, forventninger fra markedet. Forbrukerne har mer spillerom. De velger selv. Kjøpe. Ikke kjøpe. Gjenbruke. Eller la være. Det er der utfordringen ligger.

35,8 % visste ikke hva sirkulær økonomi er. De ble ikke med videre i undersøkelsen. Blant resten er bildet delt. Noen har god oversikt og deltar aktivt. Andre har hørt begrepet, men stopper der. Det er et tydelig spenn. De yngste svarer oftere at de kjenner temaet godt. For de eldre kan det like gjerne handle om språk som om forståelse. Mange kjenner prinsippene, bare ikke begrepet.

 

De fleste henter informasjon fra medier. 60 %. Færre fra politikk eller egne nettverk. 86,1 % mener forbrukere har en rolle. 65,4 % peker på kjøp av mer bærekraftige produkter og riktig håndtering av avfall. 20,7 % tror boikott og påvirkning virker. Den siste delen er ikke uvesentlig. For selskaper som ikke følger med, kan det slå ut.

 

Folk bryr seg mest om det som er tett på. Avfall topper listen. Deretter vannbruk, utslipp, ressursbruk og sosiale forhold. Ingen av disse områdene faller helt bort, men prioriteringen varierer. Fokuset er avhenig av alder. De over 55 har tydelig fokus på avfall og yngre grupper sprer oppmerksomheten mer. Når det gjelder handling, er det ganske jordnært. Resirkulering. Gjenbruk. Det folk allerede kjenner.

 

Kjøp av produkter med resirkulert innhold er vanligst. Samtidig ser man forskjeller. De yngste kjøper brukt oftere. De eldre reparerer mer. Her henger markedet litt etter. Mange snakker fortsatt mest om produkter og mindre om hvordan de tilbys, brukes og tas tilbake.

 

43 % sier de er personlig interessert i sirkulær økonomi. Det høres bra ut. Men de samme respondentene stiller krav. De ser på miljøavtrykk. Hvordan ansatte har det. Kvaliteten på produktet. Det er ikke ett kriterium som avgjør, det er summen.

 

Forbrukerne forventer også at produsenter tar mer ansvar. Ikke bare selve produktet, men hva som skjer etterpå: Kan det resirkuleres? Hva skjer når det er brukt opp? Det etterlyses mer tydelighet. Mindre uklar kommunikasjon. Mange er åpne, men ikke nødvendigvis lojale. Det er lett å miste dem.

 

Når man går litt dypere, spriker det mer. Innen mote har 67,7 % sett sirkulære alternativer. Men de velger fortsatt på grunn av stil og pris først. Miljøhensyn kommer etter. Pris betyr mest for de yngre. Ikke overraskende. Kjøpekraft spiller inn. For de eldre er bildet litt annerledes. De er oftere villige til å betale mer, og legger større vekt på bærekraft.

 

Elektronikk er en annen historie. Her er det holdbarhet, pålitelighet og mulighet for reparasjon som betyr mest. Sirkularitet er viktig, men ikke det som avgjør kjøpet. Samtidig er retur og gjenvinning lavt. Delvis fordi mange ikke vet hvordan de skal gjøre det. Alder påvirker også her. Eldre reparerer. Yngre kjøper brukt eller leier.

 

Så var det plast. Bevisstheten er høy på dette området. Nesten halvparten har valgt bort produkter på grunn av emballasje. Likevel er det ikke svart-hvitt, mange aksepterer plast hvis den håndteres riktig etter bruk. Det sier noe om hva som mangler. Ikke bare alternativer, men systemer som faktisk fungerer.