Å fullføre risikostyringssyklusen

Sammendrag

Omtrent en tredjedel av organisasjonene beskriver risikoidentifisering og -analyse som svært godt strukturert, viser en undersøkelse fra DNV. Men bare rundt en fjerdedel sier det samme om overvåking, rapportering og revurdering etter at tiltak er iverksatt. 

DNVs siste ViewPoint-undersøkelse tyder på at mange organisasjoner allerede har et grunnlag for risikobasert beslutningstaking gjennom sine styringssystemer. ISO-standardene for styringssystemer inneholder krav om å håndtere risikoer og muligheter, og syv av ti respondenter sier at disse kravene gir et betydelig eller grunnleggende bidrag til selskapets risikostyringskultur.

Samtidig sier bare 18 % at risikostyring er fullt integrert i både strategisk og operativ beslutningstaking. Dette peker på en mulighet for mange til å bruke risikoinformasjon mer konsekvent gjennom hele styringssyklusen.

Grunnlaget kan allerede være på plass

Risikobasert tenkning er ikke en egen aktivitet innenfor ISO-standardene for styringssystemer. Organisasjoner forventes å ta hensyn til sin kontekst, identifisere relevante risikoer og muligheter, omsette dem til handling og bruke resultatene til å støtte kontinuerlig forbedring.

I ISO-standarder for styringssystemer, som ISO 9001 (kvalitet), ISO 14001 (miljø) og ISO 45001 (helse og sikkerhet på arbeidsplassen), omhandler punkt 6.1 tiltak for å håndtere risikoer og muligheter. Den stiller krav til at organisasjoner skal identifisere relevante risikoer og muligheter og planlegge hvordan de skal håndteres. Hensikten er ikke bare å føre et risikoregister, men å integrere risikohensyn i planlegging og drift, iverksette tiltak og evaluere deres effektivitet.

ISO 31000, den internasjonale standarden som gir retningslinjer for risikostyring, kan utfylle spesifikke standarder for styringssystemer med et mer eksplisitt rammeverk for å identifisere, håndtere, redusere og overvåke risiko.

Hva revisjonsfunnene forteller oss

Revisjonsfunn fra DNVs Lumina-benchmarkingdatabase viser hvor organisasjoner oftest støter på vanskeligheter når de skal sette disse kravene ut i praksis. De vanligste funnene varierer fra standard til standard.

  • For ISO 9001 utgjør utilstrekkelige planer eller tiltak for å håndtere risikoer og muligheter rundt en tredjedel av de analyserte avvikene i klausul 6.1.
  • For ISO 14001 gjelder de vanligste funnene overholdelsesforpliktelser og identifisering av miljøaspekter og -påvirkninger.
  • For ISO 45001 gjelder mer enn en fjerdedel prosesser for fareidentifisering og risikovurdering som ikke i tilstrekkelig grad dekker relevante aktiviteter, funksjoner eller lokasjoner.

De underliggende årsakene er mer ensartede. På tvers av alle tre standardene er rundt fire av ti avvik knyttet til svak forståelse eller bevissthet om kravene, mens rundt ett av fem er knyttet til vanskeligheter med å forstå eller følge prosedyrer.

Korrigerende tiltak peker i en lignende retning: styrke prosessene som brukes til å identifisere og håndtere risikoer, forbedre identifiseringen av farer eller miljørisiko der det er relevant, og sikre at de ansvarlige forstår både kravene og prosedyrene de forventes å følge.

Dette tyder på at prioriteringen ikke bare bør ligge på mer dokumentasjon. Organisasjonene må forstå kravene, identifisere de relevante risikoene og mulighetene, omsette dem til passende tiltak og følge opp om disse tiltakene fungerer.

Å lukke sirkelen i praksis

Plan-Do-Check-Act-syklusen (PDCA) gir en praktisk måte å knytte sammen de ulike trinnene i risikostyringen på.

  • I Plan-fasen identifiserer organisasjoner risikoer og muligheter og fastsetter passende tiltak.
  • I «Do»-fasen gjennomføres disse tiltakene, og ansvaret blir satt ut i praksis.
  • I «Check»-fasen overvåker organisasjonene resultatene, vurderer risikoene på nytt og evaluerer om de iverksatte tiltakene har vært effektive.
  • Act bruker denne læringen til å justere kontrollmekanismene, utbedre mangler og forbedre tilnærmingen.

Dette er særlig relevant i lys av funnene fra ViewPoint. Organisasjonene rapporterer om en sterkere struktur når det gjelder identifisering og analyse enn når det gjelder revurdering, overvåking og rapportering – områder der det er avgjørende å evaluere effektiviteten og lære av resultatene.

Å lukke sirkelen krever derfor ikke nødvendigvis et nytt rammeverk eller mer dokumentasjon. Muligheten ligger i å utnytte eksisterende prosesser i styringssystemet bedre, slik at risikoer og muligheter går fra planlegging til handling, at effektiviteten evalueres og at resultatene bidrar til kontinuerlig forbedring og bedre forretningsbeslutninger.

Hvordan en mer strukturert tilnærming ser ut

Ledere – organisasjoner i undersøkelsen som rapporterer om en svært velstrukturert tilnærming gjennom hele prosessen – er betydelig mer tilbøyelige til å integrere risikostyring i beslutningstaking. De rapporterer også i mye større grad om fordeler som forbedret etterlevelse, bedre beslutningstaking og økt robusthet og kontinuitet. Bedrifter med høyere modenhet innen risikostyring ser ut til å stole på flere elementer for å være effektive:

  • Styringssystemer gir struktur og et felles språk.
  • Kompetente medarbeidere anvender risikobasert tenkning i praksis.
  • Kontrollaktiviteter gir uavhengig innsikt i gjennomføring og effektivitet.
  • Digitale verktøy kan støtte ansvarsfordeling, sporbarhet, overvåking og oppfølging.

Når disse elementene fungerer sammen, er organisasjonene bedre rustet til å koble samsvarskrav til mer velinformerte forretningsbeslutninger.

Relaterte innsikter