Risikostyring: hva kan organisasjoner lære av store selskaper?

Sammendrag

Større organisasjoner rapporterer ofte om en mer strukturert risikostyring, særlig når det gjelder overvåking, revurdering og integrering i beslutningsprosessen. DNVs siste ViewPoint-undersøkelse viser at 30 % av de store organisasjonene rapporterer om full integrering av risikostyring i både strategisk og operativ beslutningstaking, sammenlignet med 18 % totalt. 

Størrelse er imidlertid ikke hele historien. Undersøkelsen identifiserer også «ledere» – organisasjoner som rapporterer om en svært velstrukturert tilnærming i alle faser av risikostyringsprosessen – og her er selskaper av ulike størrelser representert. Dette tyder på at organisasjonsstørrelse er knyttet til en høyere modenhet innen risikostyring, uten at det er hele historien.

De mer strukturerte praksisene man ser i større organisasjoner kan imidlertid gi nyttige lærdommer for organisasjoner av alle størrelser. Lærdommen er ikke å kopiere strukturer, systemer eller dedikerte funksjoner på konsernnivå, men å ta i bruk de disiplinene som gjør dem effektive: klare ansvarsforhold, konsekvent oppfølging, regelmessig revurdering og integrering av risiko i beslutningsprosessen. Disse disiplinene kan være like viktige i mindre, mindre komplekse organisasjoner.

Hvor større organisasjoner skiller seg ut

Større organisasjoner må koordinere flere funksjoner, lokasjoner og gjensidige avhengigheter. De kan ha flere regulatoriske krav og leverandører å håndtere. Alt dette øker kompleksiteten i deres forretningsmiljø.

En strukturert tilnærming er derfor avgjørende, men den eliminerer ikke utfordringene bedriftene står overfor. Store organisasjoner rapporterer om utfordringer som i stor grad ligner på det samlede utvalget, noe som kan gjenspeile kompleksiteten i driften og forsyningskjedene deres.

Undersøkelsen viser også at store organisasjoner har en tendens til å dekke et bredere spekter av risikoer og er noe mer tilbøyelige til å bruke skreddersydde systemer fremfor å stole utelukkende på standardverktøy for produktivitets. Bedre struktur er avgjørende for å beholde kontrollen, og deres handlinger vitner om en høyere modenhet.

Hva andre kan lære

En ting å merke seg er viktigheten av å følge opp risikoer gjennom hele styringssyklusen. Undersøkelsen viser at organisasjoner generelt er bedre til å identifisere og vurdere risikoer enn til å håndtere, revurdere, overvåke og rapportere dem. Dette ser ut til å gjelde uavhengig av organisasjonens størrelse. Men å identifisere en risiko er bare begynnelsen. Ansvarsforhold må være klare, tiltak må identifiseres, iverksettes og følges opp. Deretter må effektiviteten evalueres og overvåkes over tid.

Formelt eierskap er et annet område. Store organisasjoner har noe større sannsynlighet for å ha en dedikert risikostyringsfunksjon. Det er verdt å merke seg at det ikke er vesentlige forskjeller mellom ledende og mindre organisasjoner når det gjelder hvem som formelt har ansvaret for risikostyringen, noe som understreker viktigheten av å tildele risikostyringsansvar til dedikerte funksjoner. Lærdommen er at modenhet avhenger mindre av hvor ansvaret formelt ligger, enn av hvordan det er strukturert, forankret og knyttet til en strukturert prosess.

Mindre organisasjoner trenger ikke å kopiere risikostyringsstrukturer i storbedriftsstørrelse. Lavere kompleksitet betyr imidlertid ikke nødvendigvis lavere eksponering. Et mindre selskap kan være svært avhengig av et begrenset antall kunder, leverandører, systemer eller nøkkelmedarbeidere og kan ha mindre kapasitet til å absorbere en større forstyrrelse. Tilnærmingen bør derfor stå i forhold til risikoene og kompleksiteten, men likevel være tilstrekkelig strukturert til å sikre klare ansvarsforhold, rettidig handling og konsekvent oppfølging. Standarder for styringssystemer kan gi en felles struktur og et felles språk som kan tilpasses organisasjonens størrelse og kontekst.

Videre benytter større og mer komplekse organisasjoner seg oftere av digitale verktøy for risikostyring for å støtte koordinering, sporbarhet, overvåking og oversikt over flere risikoer, ansvarlige og lokasjoner. Undersøkelsen tyder imidlertid på at mer modne organisasjoner ikke nødvendigvis erstatter kjente verktøy med sofistikerte plattformer. Ledere kombinerer oftere kontorverktøy med internt utviklede eller tilpassede systemer, noe som understreker verdien av å bruke ulike verktøy der de er mest effektive. Det er viktig å merke seg at teknologi i seg selv ikke skaper modenhet. Verdien som oppnås, avhenger av klare prosesser, kompetente medarbeidere og konsekvent oppfølging.

Å finne det rette nivået av struktur

Mens større organisasjoner kan ha behov for omfattende overvåking på tvers av lokasjoner, leverandører og forretningsfunksjoner, kan mindre organisasjoner ofte oppnå konsistens med enklere prosesser og kortere kommunikasjonslinjer. Enkelhet kan være en fordel, forutsatt at ansvarsforholdene er klare og risikoene følges opp systematisk.

Det som teller, er at risikoer følges opp konsekvent fra identifisering gjennom håndtering, revurdering og overvåking, med tydelig eierskap og synlighet gjennom hele prosessen. Muligheten for mindre organisasjoner ligger ikke i å kopiere kompleksiteten til større selskaper, men i å lære av konsistensen i deres tilnærming. Å anvende de samme kjerneprinsippene i en skala som står i forhold til organisasjonens risikoer, ressurser og drift, kan styrke både robusthet og kontroll.

Relaterte innsikter