Mote – spesielt hurtigmote – har vært i søkelyset de siste årene. Bransjen er under press for å bidra til FNs bærekraftsmål for 2030 og målene i Paris-avtalen om reduksjon av klimagassutslipp.  

Motebransjens store utfordring er å skape en overgang til sirkularitet, klimapositivitet and sosial rettferdighet. Denne bransjen har stor påvirkning på miljøet, så det er mulig å oppnå store forbedringer. Motebransjen er ansvarlig for cirka 4 prosent av klimagassutslippene i atmosfæren (2,1 milliarder tonn klimagasser*). Hvert eneste år havner rundt 17 millioner tonn tekstilavfall** på avfallsdeponier. Hvert sekund blir tilsvarende en søppelbil med klær brent eller gravd ned på avfallsdeponier. Motebransjen er en av de viktigste bidragsyterne til at mikroplast ender opp i havet, og under 1 prosent av alle klær gjenvinnes i dag. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har anslått at det finnes cirka 170 millioner barnearbeidere i verden. Mange av disse arbeider i tekstil- og klessektorene***. 

Mens bransjelederne tidligere hadde lite insentiv til endring, presser kravet om sirkularitet frem en endring i bransjen.  

En DNV-forbrukerundersøkelse om sirkularitet viser at flere aspekter spiller inn når forbrukerne bestemmer seg for å kjøpe sirkulære moteprodukter. Informasjon om økologisk fotavtrykk er viktig for 49,1 prosent, lønns- og arbeidsvilkår for 45,7 prosent, produktkvaliteten for 38 prosent og sertifiseringer, verifiserte merkevarer og validerte bærekraftspåstander for 37,8 prosent av de spurte. Deretter følger informasjon om forsyningskjeden (35,1 prosent) og informasjon om pleie, reparasjon og kassering av produkter (35 prosent). Dette bildet indikerer at produsenter og merkevarer kan være aktive innen flere sirkulære dimensjoner. 

Utfordringen er å skalere de første pilotprosjektene. Når de skal gjøre det, må motemerkene implementere endringer på ulike nivåer.  

• Samarbeide med leverandører og aktører i verdikjeden for å forbedre sirkularitet fra råmaterialene og transformasjonsprosessene. 
• Bruke vitenskapsbaserte tilnærminger for å måle sirkularitet i alle ledd – fra grunnlinjen til forbedringene. 
• Investere i teknologi for å forbedre sirkularitet av fibre og i nye forretningsmodeller for å sikre at utrangerte klær ikke havner på avfallsdeponier eller forbrennes.  
• Informere om sirkularitetsegenskapene direkte på produktene. 

Sporbarhet må gjennomsyre ethvert initiativ, slik at det utgjør ryggraden i en transparent bransje. Dette er en nødvendig forutsetning for at bransjen skal gjennomføre vellykkede bærekraftstiltak. 

Bedrifter som går i retning av sirkularitet, vil på kort sikt bli belønnet økonomisk. Over halvparten av de som har sett et sirkulært produkt, kjøpte det. Denne prosentandelen vil øke hvis merkevarene kan møte forbrukernes forventninger til stil, pris og åpenhet om produktets miljøfotavtrykk.  

Som DNV-undersøkelsen viser, er de viktigste årsakene til å velge et sirkulært produkt fortsatt stil og pris. Å bidra til miljømessige og sirkulære formål er rangert som nummer tre på listen. Heretter må bedriftene bli leveringsdyktige innen sirkulær produksjon og bærekraftige materialer. De kan imidlertid ikke ignorere preferansene, kjøpsviljen og makten til det aktuelle kundesegmentet hvis de vil lykkes. 

Referanser

* https://www.mckinsey.com/industries/retail/our-insights/fashion-on-climate

** https://www.epa.gov/facts-and-figures-about-materials-waste-and-recycling/textiles-material-specific-data

*** https://www.ilo.org/islamabad/whatwedo/projects/WCMS_648369/lang--en/index.htm

TILBAKE TIL DETALJERT INNSIKT