DNV GL har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet utarbeidet rapporten «Tilpasset konseptvalgutredning Ocean Space Centre». Utredningen vurderer alternative tiltak for videreutvikling av laboratorier og andre verktøy ved Marinteknisk senter i Trondheim.
Konseptvalgutredningen (KVU) har som formål å vurdere om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å oppgradere laboratoriene ved Marinteknisk senteret på Tyholt i Trondheim. Utredningen er gjort i samarbeid med Menon Economics og er en tilpasset KVU. Dette innebærer, til forskjell fra en normal konseptvalgutredning, at de alternative tiltakene som ble vurdert var definert i forkant.
Viktig for norsk verdiskapning
Norge har med sin lange kyst, tradisjoner og kunnskaper om havet utviklet seg til å bli en viktig havromsnasjon, og norske havromsnæringer er viktig for landets velferd. Aktivitet i Norge innen havromsnæringene knytter seg til tre hovedvirksomheter: utvinning av olje og gass til havs, maritim næring og fiskeri og havbruk. I 2015 utgjorde disse næringene i overkant av en tredjedel av Norges bruttonasjonalprodukt.
- Det er viktig at norske havindustrier bevarer sin sterke posisjon også i fremtiden, sier næringsminister Monica Mæland i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet.
OECD forventer at samlet verdiskaping i havromsnæringene vil doble seg frem mot 2030 og Norge har som en viktig havromsnasjon gode muligheter til å kunne ta del i denne veksten.
En rekke utfordringer må overkommes før veksten for næringene er mulig, og det er derfor nødvendig å utvikle ny havromsteknologi. For å kunne utvikle, designe, konstruere og bygge ny havromsteknologi, samt å gjennomføre operasjoner til havs, er det behov for ny kunnskap (FoU) og høyt kvalifisert arbeidskraft innen kunnskapsområdet marin teknikk.
Dagens tilbud er ikke rustet for fremtiden
Forsknings- og undervisningsinstituttene ved Marinteknisk senter (MTS) er med sine laboratorier og verktøy sentrale i å utvikle ny kunnskap og utdanne kandidater til havromsnæringene – og er noen av flere aktører som gir næringene den kunnskapen og de kandidatene de etterspør innen marin teknikk.
- Men dagens laboratorier ved MTS er ikke gode nok til å møte de fremtidige kunnskapsbehovene havromsnæringene har. Kvaliteten på forskningen vil ikke bli god nok og deler av forskningsaktiviteten vil forsvinne til utlandet, forklarer prosjektleder for utredningen i DNV GL, Janne Hougen.
- I prinsippet kan utfordringer løses av andre forskningsinstitutt (både utenlandske og norske), men det betyr likevel ikke at alle forskningsbehovene kan møtes av andre da de ikke nødvendigvis besitter samme kompetanse eller har tilgang på laboratorier.
- I tillegg vil det være av større verdi for norske havromsnæringer at kunnskapen kommer fra Norge. Dette skyldes at kunnskapsspredningen er mer effektiv og har høyere kvalitet når kunnskapen utvikles i nær relasjon, både geografisk og kulturelt, fortsetter hun.
Kan gjøre havromsnæringer mer konkurransedyktige
En investering i nye forsknings- og undervisningslaboratorium forventes i følge utredningen å være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
- Bedre laboratorier og verktøy vil gi mer og bedre forskningsaktivitet ved MTS, og det vil gi høyere kvalitet på kandidatene som utdannes ved senteret. Dette forventes å resultere i ny teknologi for havromsnæringene – som for eksempel nye tekniske løsninger, nytt utstyr og bedre funksjon på eksisterende utstyr. Når norske havromsnæringer kan levere bedre teknologi, eller de kan redusere kostnadsnivået som følge av bedre teknologi, vil det gjøre næringene mer konkurransedyktige og samtidig sikre norsk verdiskaping, forteller Hougen.
Har vurdert 3 alternativer
I utredningen har DNV GL vurdert tre alternativer med hensyn på samfunnsøkonomisk lønnsomhet:
- Referansealternativet (0+)
Alternativet er en videreføring av dagens laboratorie- og verktøyfunksjonalitet ved Marinteknisk senter med de vedlikeholdskostnadene som er nødvendig. - Alternativ D-flex
Alternativet innebærer forbedring av laboratorie- og verktøyfunksjonaliteten og inneholder investering i nye forsknings- og undervisningslaboratorier. - Alternativ Adskilte laboratorier
Alternativet inneholder samme forbedring i laboratorie- og verktøyfunksjonalitet som i alternativ 2, men en forskjell er at de hydrodynamisk laboratoriene er adskilt.
- Etter vår vurdering er det alternativ 3 med adskilte laboratorier som kommer best ut. Dette alternativet består av flere små og store tiltak som forventes å være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og som til sammen forsterker hverandre og gir større gevinst enn enkeltvis, forklarer prosjektleder Hougen.