Ny rapport om Norges energiomstilling

Vil Norge nå sine mål for energiomstilling i 2030 og 2050? I denne rapporten kan du lese DNVs analyse av energisystemet og våre prognoser for fremtiden. Rapporten er tatt frem i samarbeid med Norsk Industri.

Del:

I rapporten Energy Transition Norway beskriver DNV hvordan vi mener Norges energifremtid mest sannsynlig vil se ut. Rapporten viser sentrale utviklingstrekk, samt utfordringer og muligheter Norge vil stå overfor i årene fremover. Vi tror denne innsikten vil komme flere til gode – inkludert Norsk Industri, norske politikere og beslutningstakere, og alle andre aktører som er involvert i og har interesse av den norske energiomstillingen.

Hovedfunn fra rapporten

• Norge vil trolig ikke nå klimamålene sine for 2030

Norge har ambisiøse klimamål som innebærer en utslippsreduksjon for drivhusgasser på 55% innen 2030 sammenliknet med 1990, samt å redusere utslippene til netto null innen 2050. Vår prognose viser imidlertid at Norge mest sannsynlig kun vil klare å kutte 24 % av utslippene innen 2030 (Figure 1) og 79 % av utslippene innen 2050.

• Det haster med å skalere opp kraftproduksjon for å kunne legge til rette for grønn industriell vekst og oppfylle avkarboniseringsmålen

Norges elektrisitetsproduksjon har hittil nesten utelukkende kommet fra vannkraft, men de siste årene har produksjonskapasiteten til landbasert vindkraft økt med rundt 10 %. I tillegg til innenlands kraftproduksjon, importerer og eksporterer Norge kontinuerlig kraft gjennom et nordisk strømnett og overføringskabler til både Tyskland og Storbritannia. Med høy kapasitet på både vann- og vindkraft, har Norge kunnet holde en høy produksjon og har i nesten 10 år hatt en rekordhøy netto årlig eksport av elektrisitet. 
I løpet av de neste ti år vil vi få en betydelig økning i etterspørselen av elektrisitet, samtidig som produksjonen holdes på samme nivå som idag. Husstander, servicenæringer og  en sterkt elektrifisert transportsektor, vil sammen konsumere  det eksisterende strømoverskuddet vi har i Norge i dag. Dette vil trolig føre til et underskudd i vår elektrisitetsbalanse i perioden 2025-2035. Konsekvensen av dette er at det vil være vanskelig å gjennomføre avkarboniseringsplaner og industriell vekst innen elavhengige sektorer som batteriproduksjon, grønt stål, aluminium og elektrolysebasert hydrogenproduksjon.

• Olje- og gasseksport vil reduseres betydelig, noe som vil føre til et dramatisk fall i Norges eksportinntekter

Norge er verdens fjerde største gasseksportør, og ligger på 11. plass blant de største oljeeksportørene. Hele 90 % av landets petroleumsproduksjon blir dag eksportert (Figure 3). Norsk oljeproduksjon vil imidlertid begynne å falle etter 2025. På den tiden vil den globale etterspørselen etter olje avta samtidig som flere av de norske feltene nærmer seg slutten. Dette fører til at norsk oljeeksport i 2050 vil ligge under 20 % av dagens nivå. Vi estimerer at gassproduksjon og -eksport vil forbli på dagens nivå til omkring 2030, men at produksjonen deretter vil falle gradvis ettersom europeisk gassetterspørsel minsker som følge av offensiv klimapolitikk og økende konkurranse fra fornybarsektoren.
Verdien på Norges olje- og gasseksport ble estimert til 333 milliarder NOK i 2020 (NPD, 2021). Dersom man antar at prisene holder seg konstante, vil en eksportreduksjon på 63 % resultere i et eksportinntektstap på 210 milliarder NOK årlig. Selv med drahjelp fra havvindutbygging, vil de netto 11 TWh fra havvind som årlig eksporteres i 2050 kun generere en årlig tilleggsinntekt på 6-7 milliarder NOK.

• Nye, grønne industrier trenger politisk støtte for å realiseres

• Norge er spesielt godt posisjonert for å ta en ledende rolle innen flytende havvind. Hywind Tampen i Nordsjøen vil bli verdens største flytende havvindinstallasjon ved planlagt oppstart i 2022.
• Karbonfangst og -lagring (CCS) er viktig for avkarboniseringen av energisektoren og tungindustrien. Vår globale Energi Transition Outlook-rapport konkluderer med at 26 % av naturgassen Europa bruker i 2050 trolig vil være avkarbonisert, enten ved hjelp av hydrogen eller ved å fjerne utslipp via karbonfangst ved kraftverk og fabrikker. Norge eksporterer mer enn 90 % av gassen sin til Europa. Denne gassen kan enten avkarboniseres ved anvendelsesstedet eller på norsk sokkel for så å eksporteres i avkarbonisert form, for eksempel som hydrogen. Norge er i tillegg godt posisjonert til å ta imot CO2 fra europeisk industri eller kraftverk for så å lagre det i reservoarer på havbunnen. Norges CCS-initiativ, Langskip, er et svært godt eksempel på hvordan tiltak fra offentlige og private aktører bidrar til ekspertise- og teknologioverføring.
• Sjøfart er blant de sektorene som det er vanskelig å omstille og hvor direkte elektrifisering kun er aktuelt innen nærskipsfart. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) og sjøfartsindustrien har initiert et omfattende forsknings- og utviklingsprosjekt for å avkarbonisere maritimt drivstoff. Basert på lang erfaring og høy kompetanse med LNG, batteri- og hydrogenteknologi, har Norge en sterk mulighet til å lykkes som ledende aktør innen forskning, pilotprosjekter og utvikling av lav- og nullutslippsdrivstoff, batterier og relatert infrastruktur knyttet til havgående sjøfart.
• En aktiv industripolitikk er nøkkelen til å lykkes med grønn industriell vekst. Å bygge opp denne industrien på hjemmebane krever at man anvender og vurderer alle de politiske verktøyene man har i verktøykassen for å støtte opp under pågående teknologiutvikling i industrisektoren. Man må i tillegg vurdere hvordan man best stimulerer og skaper nye markeder og verdikjeder gjennom prosjekter som også befolkningen kan slutte seg til – både lokalt og nasjonalt.

Uten politisk støtte til ny, grønn elektrisitet og grønne industrier, vil Norge oppleve et betydelig fall i energirelaterte eksportinntekter.