Skip to content

Energikrisen forsterker forskjellene i energiomstillingen

Energikrisen i Europa fører til raskere utbygging av fornybare energikilder. I resten av verden går energiomstillingen saktere. Høye mat- og energipriser tar oppmerksomhet fra klimamål og mange steder vil omstillingen fra kull til gass reverseres. I sum er vi langt fra Paris-avtalen og styrer mot 2,2 graders oppvarming i 2100.

DNV lanserer idag den sjette utgaven av ETO (Energy Transition Outlook), som analyserer energiomstillingen frem mot 2050. Rapporten inkluderer også DNVs anbefaling om hvordan verden kan nå klimamålene (The Pathway to Net Zero Emissions).

Hovedfunn

  • For første gang viser DNVs modell at fornybare energikilder vil dominere energimiksen (51%) i 2050.
  • Vind- og solenergi vil dominere og henholdsvis ti- og tyvedobles de neste 30 årene.
  • Elektrisitetsproduksjon fra fossile energikilder reduseres fra 59% til 12% i 2050.
  • Et år etter FNs generalsekretær António Guterres’ advarsel om “kode rød for menneskeheten», ligger klimagassutslippene på rekordhøye nivåer. DNVs prognose viser at kloden vil nå 2,2 graders oppvarming innen 2100.
Energy Transition Outlook 2022

Energikrise og høye energipriser motiverer nå Europa til å bygge ut mer fornybar energi og avkarbonisere energisystemet raskere enn ventet, og raskere enn resten av verden. Tross noen tilbakeslag, som at nærmere 10% av den russiske gassen erstattes med kull, beholder Europa ledelsen i den globale energiomstillingen. Europas gassforbruk faller betydelig. Sammenlignet med fjorårets prognose, har DNV halvert forventningen til mengden gass Europa vil forbruke i 2050. Dette skyldes hovedsakelig krigen i Ukraina. Gass vil kun utgjøre 10% av Europas energiforbruk i 2050 sammenlignet med 25% idag. 

I mange lavinntektsland tar høye priser på energi og mat fokus fra klimamålene. Investeringer i avkarbonisering forsinkes og den positive utviklingen, der naturgass erstatter kull, reverseres mange steder. I India reduseres gassforbruket fra 11% til 7% av energimiksen de neste fem årene, samtidig som kullforbruket øker.


Inflasjonspress 

Økende inflasjonspress og problemer i forsyningskjedene utgjør på kort sikt en utfordring for fornybar vekst. DNVs prognose viser at en viktig milepæl for global e-mobilitet, der elbiler utgjør majoriteten av nybilsalget, vil bli forsinket med et år til 2033. På lang sikt påvirkes energiomstillingen imidlertid ikke av dette. 

“Turbulensen i energimarkedene endrer ikke prognosen på lang sikt», sier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV. “Den sterkeste motoren i den globale energiomstillingen er at sol- og vindenergi raskt blir billigere. Dette har mye større effekt enn uroen vi opplever idag».

World non-fossil energy supply by source

10 ganger mer vind 

For første gang viser DNVs modell at fornybare energikilder vil utgjøre over halvparten (51%) av energimiksen i 2050. Sol- og vindkraft er allerede de billigste strømkildene og innen 2050 vil de vokse henholdsvis 20 og 10 ganger og således dominere med 38% og 31% av elektrisitetsproduksjonen globalt. 

Investeringer og utgifter til fornybare energikilder forventes doblet de neste ti år til mer enn 1300 milliarder USD, tilsvarende tall for kraftnett er over 1000 milliarder USD hvert år fra 2030. Total strømproduksjon fra kjernekraft øker bare moderat, og andelen kjernekraft vil derfor bli redusert fra 10% idag til 5% av total global elektrisitetsproduksjon i 2050. 

Bruk av fossile energikilder synker frem mot 2050. Dette gjelder både kull, olje og gass. Olje har ligget stabilt høyt i mange år, men forbruket synker betydelig fra 2030 og fremover. Gassforbruket reduseres også, og mer enn tidligere forventet. Dette skyldes i høy grad krigen i Ukraina. Men gass vil fortsatt være dominerende i energimiksen i 2050.

San Gorgonio Pass Wind Farm, Palm Springs, California, USA.

Pathway to Net Zero 

«The Pathway to Net Zero» er en del av årets rapport. Dette er DNVs anbefaling om hvordan verden kan nå nullutslipp og begrense global oppvarming til 1,5 grader. Tross advarsel fra FNs generalsekretær, António Guterres, under COP-26 om «Kode Rød for menneskeheten», er vi på vei mot 2,2 graders oppvarming i 2100. Hvis 1,5-gradersmålet skal nås, må globale CO₂-utslipp reduseres med 8% hvert eneste år. 

Dette står i skarp kontrast til hva som faktisk skjer. Klimagassutslippene nærmer seg nå før-pandemisk nivå. I 2022 kan vi kanskje få 1% reduksjon i globale utslipp. Det betyr i praksis at vi har mistet to år i kampen mot klimakrisen. 


Høyinntektsland må gjøre mer 

Hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet, må alle land og alle sektorer bidra, men noen må gjøre mer enn andre. OECD-landene må nå netto nullutslipp innen 2043 og forbli på dette nivået ved hjelp av blant annet karbonfangst og lagring. Kina må redusere utslippene til null i 2050 og ikke i 2060, som er landets mål. Noen sektorer, som kraftbransjen, må ha netto nullutslipp før 2050, mens andre sektorer, som sementproduksjon og luftfart, fortsatt vil ha utslipp. Maritim sektor må redusere sine utslipp med hele 95% innen 2050.

I følge «The Pathway to Net Zero», vil det vil ikke være behov for leting eller utbygging av nye olje- og gassfelt etter i 2024 i OECD-land og i 2028 i resten av verden. Investeringer i fornybare energikilder må tredobles innen 10 år og investeringer i nett må vokse med 50% i samme periode.  


Politisk handling nødvendig 

«The Pathway to Net Zero» krever langt sterkere politisk handlekraft enn hva vi ser idag. Hele den politiske verktøykassen må taes i bruk, som høyere karbonskatt, statsstøtte, sterkere politiske mandater og finansielle insentiver, for å fremme økt bruk av fornybare energikilder.

Remi Eriksen, konsernsjef i DNV

Vi nærmer oss COP-27, og det er viktig at politikerne forstår hvilke muligheter som finnes i det grønne skiftet, også i lys av de enorme kostnadene som klimaendringene medfører. Teknologiene er her, men det er en kamp mot klokken. Vi må handle nå, og myndighetene må utnytte alle virkemidler som finnes i den politiske verktøykassen.

  • Remi Eriksen ,
  • Konsernsjef og administrerende direktør ,
  • DNV
 

Last ned rapporten

 

Last ned bilder og grafer