Den lave oljeprisen og reduksjonen av nybygg har fått den tekniske tilstanden til eksisterende anlegg og utstyr opp på olje- og gassindustriens dagsorden. Kostnadene ved inspeksjonsprogrammer kan imidlertid være betydelig, og legges på toppen av driftskostnadene. DNV GL har nå lansert en anbefalt praksis (DNVGL-RP-C210) som gir den første internasjonale veiledning om hvordan en kan etablere et godt grunnlag for planlegging av inspeksjon av tretthetsbrudd i marine konstruksjoner i drift. Veiledningen vil spare driftskostnader ved å bruke en risikobasert tilnærming til å identifisere de ‘hot spots’ som krever inspeksjon.
Kostnaden for inspeksjoner av marine konstruksjoner slik som jackets, halvt nedsenkbare og flytende produksjonsskip kan være en belastning for allerede utfordrete driftsbudsjetter, noe som øker behovet for å utvikle inspeksjonsprogrammer som begrenser seg til kritiske områder.
"Det vi ofte opplever er bruk av inkonsistent metodikk i inspeksjonsplanleggingen, noe som kan føre til kostbare inspeksjoner på ikke-kritiske områder, eller enda verre, ingen inspeksjon på kritiske områder," sier Kjell Eriksson, regionsjef for Norge i DNV GL – Oil & Gas.
Kostnadsreduksjonen oppnås ved å redusere det totale omfanget av kontroll og vedlikehold, og fortsatt sikre kostnadseffektiv og sikker drift av utstyret. Dette gjøres ved hjelp av risikobaserte metoder for å identifisere kritiske områder, såkalte ‘hot spots’, som må kontrolleres, og ikke-kritiske områder som ikke trenger nærmere vurdering.
"Tretthetsbrudd kan forårsake betydelig skade på offshorekonstruksjoner. Hvor kritisk et tretthetsbrudd kan være vil variere. Dette, sammen med kostbare inspeksjonsprogrammer, understreker betydningen av å utvikle nøyaktige metoder for identifisering av tretthetskritiske områder," sier Gudfinnur Sigurdsson, Technology Leader, marine konstruksjoner, DNV GL – Oil & Gas. "Bruken av risikobasert inspeksjonsplanlegging for identifisering av kritiske områder for inspeksjoner vil resultere i reduserte inspeksjonsprogrammer og dermed en tilsvarende betydelig reduksjon i inspeksjons- og driftskostnader."
Inspeksjon av utstyr i drift for tretthet gjennomføres for å sikre at eventuelle sprekker i strukturen ikke overstiger et kritisk nivå. Resultatet av disse inspeksjonene kan så brukes til å oppdatere den beregnede tretthetspåliteligheten til strukturen.
Den nye veiledningen tar for seg:
- Metoder for tretthetsanalyse for jackets, strukturer, halvt nedsenkbare og flytende produksjonsskip (FPSO)
- Effekt av metodikk/avgrensning brukt i tretthetsanalyse i forhold til beregnet tretthet levetid
- Grunnleggende fordelinger av parametere som kreves for beregning av stokastiske egenskaper for lastvirkninger og kapasitet
- Utledning av målnivåer for pålitelighet i forhold til følge av tretthetsbrudd
- Metodikk for sannsynlighetsanalyser for planlegging av inspeksjon for tretthetsbrudd
DNVGL-RP-C210 er basert på resultatene av et DNV GL-ledet samarbeidsprosjekt (JIP) som ble ferdigstilt i 2013.