Økning i etterspørselen etter elektrisitet mot 2030
Dette tilsvarer forbruket til én million husholdninger.
7
%
Datasentre vil bruke 15 terrawattimer innen 2040
Det tilsvarer da sju prosent av Norges totale strømforbruk.
75
%
Norge når ikke sine utslippsmål innen 2050
Innenlands utslipp faller med 30% innen 2030 og 75% innen 2050. Norges mål er 90-95% innen 2050.
80
%
Nedgang i eksport av norsk gass innen 2060
Den europeiske etterspørselen etter olje og gass forventes å falle med om lag tre fjerdedeler frem mot 2060, og bidrar til at Norges eksport av gass vil reduseres med rundt 80% i denne perioden.
Geopolitikk, nasjonale prioriteringer og manglende støtte i befolkningen gjør at den norske fornybarsatsningen bremser opp. Dette bremser også mulighetene for krafteksport, elektrifiseringen av eksisterende industri – og etablering av ny industri. Vindkraft på land og til havs er de eneste modne og skalerbare løsningene som kan gi ny kapasitet raskt og til akseptabel kostnad.
Remi Eriksen
Konsernsjef
DNV
Om rapporten
Dette er den sjette utgaven av Energy Transition Outlook Norway som beskriver DNVs syn på den mest sannsynlige utviklingen av Norges energifremtid.
For første gang går framskrivingen frem til 2060. Vår analyse viser at selv om energisystemet vil være betydelig endret ved midten av århundret, er det mye som gjenstår på flere områder. Energiomstillingen går for sakte til å nå målene i Parisavtalen og Norge ligger etter for å nå vedtatte, nasjonale utslippsmål. Netto nullutslipp oppnås først mot slutten av århundret, med global oppvarming på minst 2,2 °C innen 2100.
Hvert år forbedrer vi ETO-modellen for å fange dynamikken som former overgangen. 2025-utgaven inkluderer betydelige oppdateringer i både modell og forskningsomfang, som gjenspeiler et energilandskap og en politikk i endring. Vi har styrket modelleringen av solkraft og lagring «bak måleren», nettbegrensninger, karbonfangst og -lagring, samt energietterspørsel drevet av kunstig intelligens. Vi har også innarbeidet effekten av politikkendringer drevet av energisikkerhet og revidert BNP-prognosen for å reflektere lavere vekst på kort sikt.
Rapporten er finansiert og utarbeidet av vårt forskningsteam, med input og konsultasjon fra alle deler av energisektoren.
Highlights
Usikkerhet i globale forsyningskjeder og norsk politikkutforming svekker innenlands investeringsvilje i fornybar-utbygging og grønn industri.
Europas økte vektlegging av energisikkerhet opprettholder sterk etterspørsel etter norsk gass. Dette binder kapital, kompetanse og politisk oppmerksomhet til den fossile eksportsektoren.
Prioritering av offentlige velferdsordninger, subsidiert strøm og naturvern veier tyngre enn utvikling av ny kraftproduksjon, og eksport av strøm og hydrogen.
På kort sikt fører økning i strømetterspørsel til et kraftunderskudd på tidlig 2030-tallet. Dette vil være utfordrende for norsk industri. Derfor er det nødvendig med en strategisk diskusjon om strømkøer, hvem som skal ha norsk strøm og energisikkerhet, også i lys av nasjonal sikkerhet.
Vindkraft er eneste realistiske alternativ som kan bygges ut raskt nok til å dekke kraftunderskuddet, og til akseptable kostnader. Mellom 2030 og 2060 vil landbasert vindkraft nesten tredobles.
Utbygging av strømnettet går tregt og vesentlige investeringer kreves i overføring, distribusjon og systemtjenester for å unngå flaskehalser, integrere variabel strøm og for nasjonal sikkerhet.
Norge dekker i dag 30% av Europas gassbehov og vil fortsatt være en foretrukken energileverandør. Ettersom Europa går fra fossil til fornybar energi vil produksjonen på sokkelen nesten halveres innen 2040 og ytterligere ned 80 prosent innen 2060.
Med økt andel fornybar energi i Europa øker etterspørselen etter norsk vannkraft fordi den kan bidra til å stabilisere strømpriser. I tillegg kan det gi viktige eksportinntekter. Potensialet er mye større enn det Norge legger opp til av eksport og overføringskapasitet.
Sannsynligheten for storskala utbygging av kraft- og hydrogenproduksjon i Norge er liten. Det vil i så fall bety at Norge ikke blir en energieksportør i lavkarbonøkonomien.
Norge har som mål å redusere utslipp med 90-95% innen 2050, mens vår prognose viser at utslippene reduseres med 75%. Fordi Norge ligger etter Europa for øvrig er det nødvendig med utstrakt bruk av karbonkreditter for å møte forpliktelsene i Parisavtalen.
Gjeldende og planlagt politikk er ikke tilstrekkelig for vesentlig større kutt i sektorer med mye utslipp.
Ytterligere utslippskutt i Norge krever store investeringer i ren teknologi, som karbonfangst- og lagring, CO2-fangst direkte fra luft, havvind, hydrogenproduksjon, bærekraftig flydrivstoff o.l. I tillegg kreves politikk som bidrar til adferdsendringer for å nå nullutslippsmålene.
Fremveksten av datasentre bidrar til å øke historisk lave strømpriser og beslaglegger plass i nettkøer, som særlig vil ramme norsk industri.
DNVs prognose viser at datasentre vil bruke hele 15 terrawattimer innen 2040. Det tilsvarer da sju prosent av Norges totale strømforbruk.
Datasentermarkedet vokser raskere i Norge enn i andre europeiske land.
Investeringer
Norske investeringer i energisektoren er fortsatt sterkt dominert av olje og gass. I 2024 utgjorde investeringer i utvinning og rørinfrastruktur tre fjerdedeler av total industriell kapitalbruk – åtte ganger mer enn investeringene i kraftproduksjon og nett. Dette reflekterer høye avkastninger i fossil sektor og gjør det krevende for fornybarprosjekter å konkurrere.
Olje og gass: Fortsatt rekordhøy støtte og investeringer, til tross for fallende langsiktig etterspørsel.
Kraftforsyning: Vind og sol får begrenset kapitaltilgang, og utbygging av nett henger etter behovet.
Industri: Grønne industriprosjekter som batteri og hydrogen møter kapitalmangel og regulatorisk usikkerhet.
Manglende endring i investeringsmønstre forsinker energiomstillingen og øker risikoen for at Norge mister posisjon i lavkarbonøkonomien.
Kraftproduksjon
Norges kraftsystem er i dag dominert av vannkraft, men vil bli mer diversifisert frem mot 2060.
Vannkraft: Forblir ryggraden med 63 % av produksjonen i 2060, men veksten er marginal og begrenset til oppgraderinger.
Vindkraft: Landbasert vokser fra 16 TWh i dag til 32 TWh i 2050. Havvind øker etter 2035 og når over 32 TWh i 2050.
Solkraft: Øker fra 0,5 TWh til 6,6 TWh i 2050, med ytterligere 1,1 TWh fra prosumenter (nettkunde som både produserer og forbruker strøm).
Termisk og bioenergi: Svært lite og vil holde seg under 1TWh i hele perioden frem mot 2050.
Kraftproduksjon vil øke til ca. 238 TWh i 2060, men kraftunderskuddet på 2030-tallet krever raskere utbygging av vind og nett for å unngå importavhengighet.
Etterspørsel
Årlig strømforbruk i Norge ligger på ca. 140 TWh i dag og vokser til over 200 TWh i 2060.
Bygg: Fortsatt størst, drevet av oppvarming og kjøling, men effektivisering kan redusere behovet.
Industri: Stabil andel, men økende elektrifisering av prosesser og CCS gir høyere effektbehov.
Transport: El-bilparken øker fra 2,2 TWh i dag til 17 TWh i 2060, med 5 TWh i tillegg fra maritim og luftfart.
Data og digitalisering: Datasentre vokser til 29 TWh i 2060, hvorav 21 TWh til KI-relaterte tjenester.
Hydrogen: Elektrolysører legger til 16 TWh innen 2060.
Etterspørselen drives av elektrifisering og digitalisering, med særlig press fra datasentre, elektrifisering av sokkelen, transport og hydrogenproduksjon.
