Reduser matsvinn og matvaretap med en strukturert og datadreven tilnærming

Nesten en femtedel av all mat som er tilgjengelig for forbrukere globalt, kastes. En strukturert tilnærming, som beskrevet i den kommende ISO 20001-standarden, kan bidra til at bedrifter reduserer svinnet av mat og øker fokuset på bærekraftig drift betydelig.

Estimater fra FNs miljøprogram (UNEP) indikerer at cirka en femtedel av all mat kastes eller går tapt i verdikjeden, noe som har betydelige konsekvenser. Den humanitære organisasjonen Action Against Hunger rapporterer at det produseres mer enn tilstrekkelig mat globalt til å kunne ernære hele verdens befolkning, men likevel lider 733 millioner mennesker av sult hver dag.

Bedrifter og organisasjoner i matforsyningskjeden kan kanskje ikke gjøre så mye med sult forårsaket av krig og naturkatastrofer, men de kan påvirke matsvinn og matvaretap ved å ta i bruk en strukturert tilnærming til problemet i sin egen virksomhet og verdikjede. En slik tilnærming er beskrevet i den nye ISO 20001-standarden, som er under utvikling og forventes å bli utgitt i 2027.

Det finnes allerede et krav i FSSC 22000 versjon 6. FSSC 22000-veiledningen om matsvinn og matvaretap setter problemet i sammenheng med FNs bærekraftsmål nummer 12. Den inneholder også referanser til ulike kilder som anslår at tapene som følge av matsvinn overstiger 1 billion USD årlig. Det er tydelig at tap av mat har klare konsekvenser for både bærekraft og økonomi. Det er imidlertid tydelig at bedrifter kan dra nytte av mer veiledning for at bransjen skal kunne gjøre en betydelig innsats for å redusere dagens matsvinn og matvaretap.

Hva er matsvinn og matavfall?

For at bedrifter skal kunne redusere eller eliminere matsvinn og matvaretap, er det viktig å skille mellom hva som er hva.

Matvaretap defineres som det som oppstår før maten når forbrukeren, og som forårsakes av faktorer som produksjon og prosessering eller under lagring og distribusjon. Det kan oppstå hvor som helst i forsyningskjeden, og kan være så enkelt som at noen avlinger blir liggende igjen på bakken eller at produkter faller av lastebiler, eller at den visuelle kvaliteten på produktene (flekker osv.) kan gjøre dem usalgbare. Et annet eksempel er dårlige lagringsforhold som kan gjøre maten uegnet som menneskeføde, lave utbytter i transformasjonsprosessene, produksjonsfeil og rester, eller at man ikke klarer å fastslå verdien av biprodukter som kan gjenbrukes.

Matsvinn er mat som kunne vært egnet til menneskeføde, men som bevisst kastes av utsalgsstedene eller forbrukerne selv. Dette kan skyldes utløpsdatoer på produktene, størrelsen på pakkene eller porsjonene, eller rett og slett dårlig logistikk, som for eksempel overbestilling fra detaljister eller forbrukere som bestemmer seg for ikke å spise et produkt de har kjøpt.

DNVs ViewPoint-undersøkelse viste nylig at bedrifter forsøker å bruke avfallet til dyrefôr, inkludert kjæledyrfôr, donasjoner til matbanker for konsum av mennesker, kompostering eller, der det er mulig, ombruk til andre matprodukter. Destruksjon på deponi er det minst attraktive alternativet fra et bærekraftperspektiv, og ifølge DNV-undersøkelsen er det bare 12 % av maten som kastes på denne måten.

Strukturert tilnærming for å minimere tap og svinn av mat

De fleste virksomheter som er involvert i matvarekjeden, fra gårder til detaljister og restauranter, har investert tid og krefter i å implementere styringssystemer for mattrygghet. Noen ganger kan det være for å overholde lokale forskrifter, men for det meste er det fordi det er en inngangsbillett til handel eller på grunn av den økonomiske og omdømmemessige forbedringen som følger av å bygge opp tillit til mattryggheten.

Matsvinn og matvaretap er ikke et tema som tas opp i standarden for styringssystemer for mattrygghet, selv om det er nevnt i FSSC 22000. Det er heller ikke sannsynlig at matsvinn og matvaretap vil bli gjenstand for omfattende regulering, selv om det noen ganger kan være en sammenheng, for eksempel ved fastsettelse av "siste forbruksdato" for produkter for å minimere risikoen for mattrygghet.

Den kommende ISO 20001-standarden bruker den samme høynivåstrukturen (HLS) som de fleste andre standardene, og vil derfor ikke være ukjent for bedrifter som allerede følger en ISO-standard.

Et system for håndtering av matsvinn og matavfall kan hjelpe bedrifter ved å tilby et strukturert rammeverk for å:

Nøyaktig identifisere og måle matsvinn og matvaretap i hele verdikjeden.
Fastsette klare mål og målsettinger for å redusere matsvinn og matvaretap.
Innføre optimaliserte og standardiserte prosedyrer for å minimere svinnet.
Kontinuerlig overvåke fremdriften og rapportere om resultatene for å øke åpenheten og ansvarligheten.
Forbedre den generelle effektiviteten og redusere kostnadene forbundet med matsvinn og matvaretap.
Bidra til å nå bredere bærekraftsmål og forbedre ESG-resultatene.

Et viktig funn fra Viewpoint-undersøkelsen er at 32 % av de store selskapene sier at mer enn 60 % av matsvinnet og matvaretapet kunne vært unngått, og 35 % av lederne sier det samme. Dette er gode nyheter, ettersom det ser ut til å være en bevissthet om at det finnes et potensial - og for noen et betydelig potensial - for å redusere det nåværende matsvinnet og -tapet som genereres av bransjen, og mens den nåværende ISO 22001-standarden skisserer prosessen for å identifisere hotspots der matsvinn og -tap oppstår, vil dette bli forsterket i den kommende ISO 20001-standarden sammen med et rammeverk for å håndtere matsvinn og -tap proaktivt til fordel for selskapet og planeten.