Det er vanskelig å si noe sikkert om det reelle omfanget av korrupsjon, fordi så mye av den aldri blir avslørt, men organisasjoner som FN, Verdens økonomiske forum (WEF) og Verdensbanken anslår at det dreier seg om rundt 3600 milliarder dollar i tapte verdier hvert år. Den seneste rapporten fra Association of Certified Fraud Examiners (ACFE), Occupational Fraud 2022: A Report to the nation, anslår det samlede tapet for bedrifter til svimlende 4700 milliarder dollar.
Økonomiske misligheter i næringslivet omfatter mange forhold, og inkluderer slike ting som ulovlig tilegnelse av eiendeler og økonomisk kriminalitet utført av enkeltpersoner eller små grupper av personer ved hjelp av underslag og tyveri av kontanter.
ACFE-rapporten understreker at det svake leddet i enhver bedrift også er hva mange anser som dens sterkeste aktiva, nemlig medarbeiderne. Alle organisasjoner må betro sine ansatte tilgang til kontroll over organisasjonens midler. Det er nettopp denne tilliten som kan gjøre organisasjoner sårbare for økonomiske misligheter, siden alle bedragerier i sin essens er basert på tillitsbrudd.
Økonomiske misligheter kan forekomme på nesten alle nivåer i en organisasjon, og ACFE-rapporten viser at 23 prosent begås av eiere eller ledere. Selv om antallet bedragerier her er lavere enn for underordnede stillinger, er den økonomiske kostnaden nesten alltid mye høyere. Når vi ser på alle avdelinger og funksjoner, sto Drift (15 %), Regnskap (12 %), Ledelse (11 %) og Salg (11 %) for rundt halvparten av alle tilfellene.
Alle etterforskninger av bestikkelser og korrupsjon eller bedrageri peker på at enhver organisasjon er i risikosonen, uansett størrelse eller aktivitetsområde. Tapene kan være høyere i større organisasjoner, men prosentandelen tap er sammenlignbare for alle størrelser. I snitt anslår ACFE at organisasjoner taper 5 prosent av inntektene sine hvert år. Interessant nok utviste 85 prosent av svindlerne en atferd som burde få varselklokkene til å ringe.
Undersøkelsen fra DNV viser at få bedrifter befinner seg på et avansert nivå når det gjelder systemer for å bekjempe korrupsjon. Den viser også at ansvaret ofte er delegert til en saksbehandler eller daglig leder i stedet for til en egen komité eller et eget team, som er den anbefalte praksisen i henhold til standarden ISO 37001, som er et ledelsessystem for antikorrupsjon. ISO-praksisen er å unngå interessekonflikter som kan oppstå når en person er ansvarlig for drift og resultatregnskap.
Retningslinjer omkring varsling er elementært i enhver strukturert tilnærming for å avdekke uønskede hendelser. AFCE-rapporten indikerer at digitale metoder som e-post- eller nettrapportering var mer effektive enn en egen telefonlinje. Uansett hvilken kanal som brukes, ser det ut til at de fleste tilfeller rapporteres av ansatte.
Det er interessant at nesten halvparten av alle økonomiske misligheter forekommer på grunn av manglende internkontroller eller utilstrekkelige eksisterende kontroller. I 81 prosent av tilfellene der en mislighet ble avdekket, endret organisasjonen sine eksisterende kontrolltiltak mot bedrageri. Dette viser tydelig at det i de fleste organisasjoner er en markert mangel på kontrolltiltak, noe som tilsier at en strukturert antikorrupsjonstilnærming bør innføres jo før jo heller.
