Hva har betydning for forbrukerne i den sirkulære overgangen?
Nesten halvparten deltar aktivt i sirkulære aktiviteter
Av de som har kjennskap til sirkulær økonomi, svarer 44,9 prosent at de har utstrakt kunnskap og deltar aktivt i sirkulære handlinger, mens totalt 55,1 prosent har hørt om begrepet, men er ikke kjent med detaljene.
Kunnskap og engasjement er høyere blant de yngre generasjonene. 53,5 prosent av de i aldersgruppen 18–24 år svarer at de har utstrakt kunnskap og deltar aktivt, og 54,8 prosent av de i aldersgruppen 25–39 år sier det samme. Bare 32,4 prosent av de over 55 år sier at de har utstrakt kunnskap og deltar aktivt.
Forbrukerne ser kompleksiteten i sirkularitet
De mest relevante aspektene ser ut til å reflektere det som er mest nærliggende og utgjør størst utfordringer i en persons daglige liv. 62 prosent mener det er relevant å redusere avfallsmengden, og 61 prosent mener det er relevant å redusere vannforbruket. Deretter følger å begrense utslipp av klimagasser (57,7 prosent), å redusere utvinning av naturressurser (53,9 prosent) samt å forbedre lønns- og arbeidsvilkår og sosiale forhold (41,8 prosent). Alle aspektene har høy poengsum, noe som kan indikere at forbrukerne er oppmerksomme på at sirkularitet er en gjennomgripende utfordring som må løses i flere dimensjoner.
Personlig interesse og forbruk via ulike kanaler fremmer engasjement
Så mange som 43 prosent har hørt om sirkularitet på grunn av personlig interesse. Det virker også som forbrukerne får tilgang til informasjon gjennom ulike kanaler, for eksempel 60,9 prosent gjennom media (sosiale medier, TV, radio osv.), 26,8 prosent gjennom politiske diskusjoner og 23 prosent gjennom venner.
20,9 prosent oppga bedriftskommunikasjon som informasjonskilde – så bedriftene har et uutnyttet potensial til å samhandle med forbrukerne.
Personlig engasjement er litt høyere blant de yngre generasjonene. Det kan skyldes at de eldre generasjonene ofte har et mer tradisjonelt medieforbruk.
Forbrukerne kan bidra
Nesten alle respondentene tror at forbrukerne kan spille en rolle i den sirkulære økonomien (86,1 prosent). Av disse mener 65,4 prosent at de kan bidra ved å kjøpe bærekraftige produkter og gjenvinne på riktig måte. Interessant nok tror 20,7 prosent at boikotter og påvirkningsarbeid kan fungere, noe som kan skape problemer for bedrifter som ikke forbedrer seg eller informerer om det sirkulære bidraget sitt.
Potensielle virkninger påvirker kjøpsatferden
Forbrukerne er bevisst på hvilke virkninger kjøpsatferden deres har. Totalt 48,1 prosent kjøper gjenvunnede produkter, og 62,9 prosent foretrekker å kjøpe mindre og heller velge brukte produkter.
Bare 14,6 prosent har leid i stedet for å eie. Dette gjenspeiler funnene i bedriftsundersøkelsen om sirkulær økonomi («How are companies transitioning towards the circular economy?», 2021), der de fleste bedriftene rapporterte fokus på eksisterende produkter og livssyklusen. Det var mindre aktivitet for forretningsmodellinnovasjon, for eksempel leie i stedet for å eie modeller.
Hvis vi ser på atferdsmønstre ser oppdragelse og kjøpekraft ut til å spille en rolle. De over 55 år utfører flere reparasjoner enn de yngre respondentene. De yngre generasjonene har en tendens til å kjøpe mer brukt og leie i stedet for å eie. Det kan skyldes en blanding av at de er trendy og at yngre generasjoner har mindre kjøpekraft.
Innovative bedriftsbidrag forventes
De fleste forventer at bedriftene bruker gjenvunnet/resirkulerbar emballasje, eller at de bruker mindre produktemballasje (67,3 prosent). Hele 54,1 prosent sier at merkevarene bør ta ansvar ved endt levetid for produktet, og 51,1 prosent sier at merkevarene bør introdusere sirkulære og bærekraftige produkter.