ISO-akkreditering vs. ISO-sertifisering

Mange blander ISO-akkreditering og ISO-sertifisering, men begrepene beskriver to ulike prosesser. For virksomheter som ønsker å dokumentere kvalitet, sikkerhet, miljøprestasjoner eller andre styringssystemer, er det nyttig å forstå forskjellen. 

Kort forklart er ISO-sertifisering en bekreftelse på at en virksomhet oppfyller kravene i en standard, mens ISO-akkreditering er en godkjenning av sertifiseringsorganet som utfører sertifiseringen. Akkreditering bidrar til å sikre at sertifiseringsprosessen er uavhengig, kompetent og pålitelig.

Hva er ISO-sertifisering? 

En ISO-sertifisering er en uavhengig bekreftelse på at en virksomhets styringssystem oppfyller kravene i en bestemt ISO-standard. 

Selv om mange omtaler seg som «ISO-sertifiserte», er det mer korrekt å si at virksomheten er sertifisert i henhold til kravene i en spesifikk ISO-standard. ISO-organisasjonen selv utsteder ikke sertifikater. Sertifisering gjennomføres av uavhengige sertifiseringsorganer som vurderer virksomhetens styringssystem gjennom revisjoner. 

ISO-standarder finnes innen en rekke områder, blant annet: 

- Kvalitetsledelse (ISO 9001) 

- HMS-ledelse (ISO 45001) 

- Miljøledelse (ISO 14001) 

- Energiledelse (ISO 50001) 

- Informasjonssikkerhet (ISO/IEC 27001) 

- Mattrygghet (ISO 22000) 

For mange virksomheter er sertifisering mer enn dokumentasjon. Det kan være et krav fra kunder, myndigheter eller andre interessenter, og i enkelte markeder fungerer sertifisering som en forutsetning for å delta i anbud eller leverandørkjeder. 

For å oppnå sertifisering gjennomføres først en innledende ISO-revisjon av styringssystemet, der det vurderes om virksomheten oppfyller kravene i den aktuelle standarden. Dersom kravene oppfylles, utstedes et sertifikat. Deretter gjennomføres regelmessige oppfølgingsrevisjoner for å bekrefte at systemet fortsatt fungerer i samsvar med standarden.

Hva er ISO-akkreditering? 

Akkreditering er en formell godkjenning som bekrefter at et sertifiseringsorgan har kompetansen, metodene og systemene som kreves for å utføre sertifiseringer på en troverdig og upartisk måte. 

ISO-akkreditering (ISO accreditation) omtales ofte som en «sertifisering av sertifiseringsorganet». Mens virksomheter oppnår sertifisering, er det sertifiseringsorganene som oppnår akkreditering. 

For sertifisering av styringssystemer er ISO/IEC 17021-1 en sentral standard som stiller krav til hvordan sertifiseringsorganer skal operere. Akkrediteringen utføres vanligvis av nasjonale akkrediteringsorganer. 

I Norge er Norsk akkreditering den nasjonale myndigheten for akkreditering. Internasjonalt samarbeider akkrediteringsorganer gjennom organisasjoner som International Accreditation Forum (IAF), som bidrar til gjensidig anerkjennelse av akkrediteringer mellom land. 

Formålet med akkreditering er å sikre: 

• kompetente revisorer og fagpersoner 
• konsekvente og pålitelige revisjonsprosesser
• upartiske vurderinger
• høy kvalitet i sertifiseringsarbeidet
• tillit til utstedte sertifikater 

Akkrediteringen blir regelmessig revurdert gjennom tilsyn og revisjoner. Dersom kravene ikke lenger oppfylles, kan akkrediteringen trekkes tilbake.

Hva er forskjellen mellom ISO-akkreditering og ISO-sertifisering? 

Den viktigste forskjellen er hvem som blir vurdert og hva som blir kontrollert. 

ISO-sertifisering gjelder virksomheter som ønsker å dokumentere at deres styringssystem oppfyller kravene i en ISO-standard. 

ISO-akkreditering gjelder sertifiseringsorganene som utfører revisjonene og utsteder sertifikatene. 

En enkel måte å forstå forskjellen på er: 

• Sertifisering vurderer virksomhetens styringssystem. 
• Akkreditering vurderer sertifiseringsorganets kompetanse og prosesser.
• Sertifisering dokumenterer samsvar med en standard.
• Akkreditering dokumenterer at sertifiseringen gjennomføres på en troverdig måte. 

Akkreditering bidrar dermed til å styrke verdien og tilliten til et ISO-sertifikat. Når et akkreditert sertifiseringsorgan gjennomfører revisjonen, får kunder, myndigheter og andre interessenter større trygghet for at vurderingen er utført etter anerkjente internasjonale krav. 

Derfor bør virksomheter som vurderer sertifisering, undersøke om sertifiseringsorganet er akkreditert for den aktuelle standarden. Dette gjelder både eksisterende og fremtidige sertifiseringsbehov. 

Et anerkjent sertifiseringsorgan kan også bidra med verdifull innsikt gjennom revisjonsprosessen og støtte virksomhetens kontinuerlige forbedringsarbeid.