Forskjellen på ISO-akkreditering og ISO-sertifisering
ISO-akkreditering og ISO-sertifisering er to forskjellige prosesser som ofte forveksles. Det er viktig å forstå forskjellen mellom dem for organisasjoner som ønsker å forbedre kvalitetsstyringssystemene sine.
Så hva er betydningen av akkreditering og ISO-sertifisering? I hovedsak er forskjellen at akkreditering gjelder for tredjeparts sertifiseringsorganer, mens sertifisering er en bekreftelse fra en tredjeparts sertifiseringsorgan på at styringssystemet til en organisasjon oppfyller kravene i en ISO-standard for styringssystemer.
Hva er en ISO-sertifisering?
Alle organisasjoner har et eller annet form for styringssystem, ellers ville de ikke kunne fungere. En organisasjon kan velge å ta i bruk en anerkjent standard for ledelse, men ikke søke sertifisering. Selv om dette sannsynligvis vil forbedre ledelsen av organisasjonen, stopper nytten der, ettersom organisasjonen ikke vil kunne hevde at den er sertifisert og ikke kan offentliggjøre dette overfor eksisterende og potensielle interessenter.
Selv om organisasjoner ofte hevder at de er ISO-sertifiserte, er dette ikke helt korrekt, ettersom de bare er sertifisert for å oppfylle kravene i ISO-standarden. ISO selv utfører ikke sertifisering eller utsteder sertifikater, og ISO tillater ikke at noen bruker ISO-logoen i forbindelse med sertifisering.
Hva er så et ISO-sertifisert selskap?
Sertifisering utføres av eksterne sertifiseringsorganer. ISO-sertifisering er en bekreftelse fra en tredjepart på at et selskap driver og overholder en av de internasjonale standardene som er utviklet og publisert av Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO).
Det finnes ISO-standarder for en lang rekke styringssystemer som dekker generiske aspekter som er felles for alle virksomheter, for eksempel kvalitetsstyring (ISO 9001), helse og sikkerhet på arbeidsplassen (ISO 45001), miljøledelse (ISO 14001), energiledelse (ISO 50001) og styring av informasjonssikkerhet (ISO/IEC 27001), eller bransje- og sektorspesifikke aspekter som ISO 22000 for styring av mattrygghet. Sertifisering i henhold til en ISO-standard gjør det mulig for organisasjoner å vise kunder og interessenter opp og ned i leverandørkjeden at de oppfyller de spesifiserte kravene i standarden. Siden mange organisasjoner ønsker å beskytte omdømmet sitt, kan det hende at de bare samarbeider med andre organisasjoner som er sertifiserte. ISO-sertifisering kan i bunn og grunn være en "billett til handel".
Sertifisering oppnås ved at sertifiseringsorganet gjennomfører en innledende revisjon av styringssystemet. For å opprettholde sertifiseringen må sertifiseringsorganet gjennomføre regelmessige revisjoner for å sikre at styringssystemet fungerer som det skal. Les mer om DNVs opplæringskurs for interne revisorer.
Hva er en ISO-akkreditering?
ISO-akkreditering er en formell anerkjennelse fra et autorisert organ om at et sertifiseringsorgan opererer i henhold til internasjonale ISO-akkrediteringsstandarder. Det er i hovedsak en "sertifisering av sertifiseringsorganet", som sikrer at sertifiseringsorganet selv opprettholder en høy kvalitetsstandard i sin revisjons- og sertifiseringsprosess.
For ledelsessystemstandarder kan et sertifiseringsorgan velge å levere akkreditert eller ikke-akkreditert sertifisering. På samme måte som organisasjoner som ønsker ISO-sertifisering, må henvende seg til et sertifiseringsorgan, må sertifiseringsorganer som ønsker akkreditering, henvende seg til et akkrediteringsorgan. ISO/IEC 17021-1 er en av de viktigste akkrediteringsstandardene som spesifiserer kravene som stilles til sertifiseringsorganer som sertifiserer styringssystemer.
For ISO-ledelsessystemer foretas akkrediteringen normalt av anerkjente nasjonale akkrediteringsorganer.
Mange av de nasjonale akkrediteringsorganene vil være medlemmer av The International Accreditation Forum (IAF). Dette forumet definerer også krav som akkrediterte CB-er må følge. Medlemmer av IAF må anerkjenne ekvivalensen til andre medlemmer og de sertifiseringsorganene som de har akkreditert. Dette betyr også at sertifiseringsorganene kan operere internasjonalt og ikke er begrenset til å operere i bare ett land. Akkreditering kan også gjelde for andre standarder enn ISO-standarder, og da er det ofte de enkelte ordningseierne som styrer dette.
Akkreditering sikrer kompetansenivået til revisorene, integriteten, kvaliteten og at reglene for sertifiseringsprosessen følges. Akkrediteringsrevisjoner gjennomføres normalt årlig, og et sertifiseringsorgan kan miste akkrediteringen hvis det ikke kontinuerlig oppfyller kravene.
Hva er forskjellen mellom ISO-akkreditering og ISO-sertifisering?
Den viktigste forskjellen ligger i omfanget og enheten som evalueres. ISO-sertifisering gjelder for organisasjoner som ønsker å sertifisere styringssystemene sine i henhold til ISO-standarder. ISO-akkreditering er derimot for organene som utsteder ISO-sertifiseringer, og sikrer deres kompetanse og integritet i gjennomføringen av sertifiseringsprosessen.
Mens ISO-sertifisering handler om systemet i en organisasjon, handler ISO-akkreditering om selve sertifiseringsprosessen. Akkreditering bidrar til å sikre at sertifiseringsprosessen er upartisk, konsekvent og pålitelig, noe som i sin tur øker troverdigheten til ISO-sertifiseringen som gis til en organisasjon.
Det er relativt få akkrediterte sertifiseringsorganer sammenlignet med antall organisasjoner som søker sertifisering. Ikke alle sertifiseringsorganer vil være akkreditert til å sertifisere hele spekteret av ISO-styringssystemer eller standarder fra andre organer. Derfor er det viktig for enhver organisasjon som ønsker sertifisering, å velge et sertifiseringsorgan som er akkreditert for de eksisterende og planlagte fremtidige standardene de ønsker å bli sertifisert i henhold til.
Et sertifiseringsorgan som DNV, som er kjent for kvalitet og integritet, kan være viktig når man ønsker å bygge tillit internt og overfor interessenter, oppfylle deres krav og overholde gjeldende regelverk. Sertifiseringsorganet bør også kunne tilby opplæring og verdifull innsikt fra revisjoner som kan hjelpe organisasjonen på veien mot forbedring.
