Risikovurdering: definisjon, skjema og eksempler

Alle norske virksomheter med ansatte skal kartlegge farer og vurdere risiko. Likevel blir risikovurderingen ofte et skjema som fylles ut én gang og legges i en mappe.

I denne artikkelen får du en praktisk gjennomgang: hva risikovurdering betyr, hvilke krav som gjelder, og hvordan du gjennomfører en risikovurdering med skjema og risikomatrise. Til slutt finner du eksempler og en oversikt over verktøy.

Hva er risikovurdering? 

Hva betyr risikovurdering? Kort fortalt er en risikovurdering en systematisk gjennomgang av hva som kan gå galt, hvor sannsynlig det er, hvor alvorlig det vil være, og om risikoen er akseptabel. 

En mye brukt risikovurdering definisjon kommer fra ISO 31000, den internasjonale standarden for risikostyring. Der består risikovurdering av tre deler: 

1. Risikoodentifikasjon: Finne og beskrive farer, hendelser og årsaker. 
2. Risikoanalyse: Vurdere sannsynlighet og konsekvens for hver hendelse.
3. Risikoevaluering: Sammenligne risikoen med akseptkriterier og bestemme hva som må håndteres. 

Ved å gjennomføre en risikoanalyse får virksomheten et bedre grunnlag for å vurdere hvilke risikoer som kan aksepteres, og hvilke som krever tiltak.

Krav til risikovurdering

Kravet om å vurdere risiko står flere steder i norsk regelverk. De viktigste er: 

• Arbeidsmiljøloven: Arbeidsgiver skal sørge for systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det innebærer blant annet å kartlegge farer og problemer, vurdere risikoforholdene og lage planer og tiltak. 

• Internkontrollforskriften: Virksomheten skal kartlegge farer og problemer, vurdere risiko og utarbeide tilhørende planer og tiltak. Dette skal være skriftlig dokumentert. 

• Særregelverk: Mange områder har egne krav, for eksempel brannvern, elsikkerhet, kjemikalier, personvern og hvitvasking. 

I praksis betyr kravene til risikovurdering at vurderingen skal være skriftlig, involvere ansatte og verneombud, og oppdateres når forholdene endrer seg. Det kan være ved nye arbeidsoppgaver, nytt utstyr, omorganisering eller etter en uønsket hendelse. 

Overordnet risikovurdering vs. virksomhetsrettet risikovurdering

Disse to begrepene brukes i ulike sammenhenger, og de er lette å blande sammen. 

En overordnet risikovurdering gir et helhetlig bilde av risikoen i hele virksomheten. Den ser på de største risikoene innen områder som drift, økonomi, HMS, informasjonssikkerhet og omdømme. Ledelsen bruker den til å prioritere ressurser og bestemme hvor det trengs mer detaljerte vurderinger. 

En virksomhetsrettet risikovurdering er et begrep fra hvitvaskingsloven. Rapporteringspliktige virksomheter, som banker, regnskapsførere, revisorer og eiendomsmeglere, skal vurdere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering i egen virksomhet. Vurderingen ser på kunder, produkter, tjenester, leveringskanaler og geografi. 

Kort oppsummert er forskjellen denne: En overordnet risikovurdering skal gi et helhetlig risikobilde og hjelpe ledelsen å prioritere. Den passer for alle virksomheter og ligger på et høyt nivå for hele virksomheten. 

En virksomhetsrettet risikovurdering handler om risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering. Den gjelder rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven og tilpasses virksomhetens egne kunder og tjenester. 

Slik gjennomfører du en risikovurdering: skjema og risikomatrise

En god risikovurdering følger de samme stegene, uansett om du vurderer et lager, et kontor eller en IT-tjeneste. 

1. Avgrens hva som skal vurderes. Bestem område, aktivitet eller prosess, og hvem som skal delta. 

1. Identifiser farer og uønskede hendelser. Bruk vernerunder, avviksrapporter og innspill fra de som gjør jobben. 

1. Vurder sannsynlighet og konsekvens. Gi hver hendelse en score, for eksempel fra 1 til 5. 

1. Plasser risikoen i risikomatrisen. Risikoen er sannsynlighet ganget med konsekvens. 

1. Vurder mot akseptkriterier. Bestem hvilke risikoer som må reduseres. 

1. Lag tiltak og handlingsplan. Hvert tiltak trenger en ansvarlig og en frist. 

Risikovurdering skjema 

Et enkelt skjema for risikovurdering kan settes opp slik: 

• Aktivitet: Hva som skal vurderes, for eksempel lasting med truck. 

• Uønsket hendelse: Hva som kan gå galt, for eksempel påkjørsel av fotgjenger. 

• Årsak: Hva som kan utløse hendelsen, for eksempel felles ferdselsvei for truck og gående. 

• Sannsynlighet (1–5): Hvor ofte det kan skje, for eksempel 3. 

• Konsekvens (1–5): Hvor alvorlig det blir, for eksempel 5. 

• Risiko: Sannsynlighet ganget med konsekvens, her 15. 

• Eksisterende tiltak: Det som allerede finnes, for eksempel fartsgrense. 

• Nye tiltak: Det som må på plass, for eksempel merkede gangsoner. 

• Ansvarlig og frist: Hvem som følger opp, og når, for eksempel lagersjef innen uke 46. 

Risikovurdering matrise

Risikomatrisen viser hvor alvorlig hver risiko er. Med en skala fra 1 til 5 gir det en score fra 1 til 25: 

• Lav risiko (score 1–4, grønn): Akseptabel. Følg med på utviklingen. 

• Middels risiko (score 5–12, gul): Vurder tiltak, og reduser risikoen der det er rimelig. 

• Høy risiko (score 15–25, rød): Ikke akseptabel. Tiltak må på plass. 

Grensene bør tilpasses virksomheten. Det viktigste er at akseptkriteriene er bestemt på forhånd og brukes likt. Vil du lære metoden i praksis, gir kurs i risikovurdering og risikoanalyse deg et godt grunnlag. 

Risikovurdering og handlingsplan: Hvordan følge opp funnene? 

En risikovurdering har bare verdi hvis funnene blir fulgt opp. Risikovurdering og handlingsplan bør derfor ses som én sammenhengende prosess. 

Handlingsplanen bør vise hvilket tiltak som skal gjennomføres, hvem som er ansvarlig, når det skal være ferdig, og hvordan effekten skal måles. Prioriter tiltak som fjerner eller reduserer faren ved kilden, før tiltak som verneutstyr og opplæring. 

Følg opp handlingsplanen i ledermøter eller AMU, og oppdater risikovurderingen når tiltakene er gjennomført. Da ser du om risikoen faktisk er redusert. Et systematisk arbeid med risikostyring innen HMS gjør denne oppfølgingen til en fast del av driften. 

Eksempler på risikovurderinger

Her er to korte risikovurdering eksempel fra ulike typer virksomheter: 

Amdinistrativ arbeidsplass: Farer kan være belastningsskader, høy arbeidsbelastning og brann. Tiltak kan være ergonomisk tilpasning, rutiner for arbeidsfordeling og jevnlige brannøvelser. 

Bygge- og anlegg: Farer kan være fall fra høyde, fallende gjenstander og arbeid nær maskiner. Tiltak kan være rekkverk, sikring av verktøy, soneinndeling og daglige sikker jobb-analyser

Risikovurdering av vold og trusler

Arbeidsgivere skal vurdere risikoen for vold og trusler der ansatte kan bli utsatt for det. Dette gjelder særlig yrker med mye kontakt med publikum, som helse, skole, varehandel, transport og offentlig tjenesteyting. 

En risikovurdering av vold og trusler bør kartlegge hvilke situasjoner som kan føre til vold eller trusler, for eksempel alenearbeid, kveldsarbeid eller håndtering av penger. Tiltakene kan være alarmer, bemanning, opplæring i konflikthåndtering og rutiner for oppfølging etter en hendelse. Ansatte og verneombud bør alltid involveres, fordi de kjenner situasjonene best. Et kurs der uøsnkede hendelser granskes og forebygges kan passe enkelte bedrifter. 

Verktøy for risikovurdering

Det finnes mange verktøy for risikovurdering, fra enkle maler til fullstendige systemer: 

• Regneark: Et enkelt skjema i Excel er nok for mange små virksomheter. 

• Digitale HMS-systemer: Verktøy online for risikovurdering samler risikoer, avvik og tiltak på ett sted, og sender påminnelser om frister. 

• Analysemetoder: Metoder som grovanalyse, sikker jobb-analyse og bow-tie gir struktur til vurderingen. 

• Standarder: ISO 31000 gir et anerkjent rammeverk for risikostyring som kan tilpasses alle typer virksomheter. 

Verktøyet er likevel mindre viktig enn kompetansen til de som bruker det. DNV tilbyr kurs i risikostyring etter ISO 31000 og praktisk opplæring i risikovurdering. Med risikobasert sertifisering kan du også få revisjoner som tar utgangspunkt i virksomhetens viktigste risikoer. 

26.10.2026 07:03:00