Frykt for energikriser setter fart på energiomstillingen

Energiimporterende land omstiller seg mer enn tre ganger så raskt som energieksporterende land. DNVs tiende utgave av Energy Transition Outlook viser hvordan geopolitisk uro og frykt for energimangel er i ferd med å endre både tempoet og retningen på verdens energiomstilling.

Energikriser og geopolitisk uro har satt energisikkerhet høyt på agendaen verden over. For mange land betyr det også en langt raskere energiomstilling.

DNVs Energy Transition Outlook 2026 viser at energiimporterende regioner som Europa, Kina og India de siste fem årene har økt andelen ikke-fossil energi mer enn tre ganger så raskt som energieksporterende regioner som Midtøsten, Nord-Amerika og Russland.

Mens importavhengige land investerer tungt i elektrifisering, fornybar energi, batterier og kjernekraft for å redusere sårbarheten for energiforsyningen, øker mange energieksporterende land produksjonen av olje og gass for å møte dagens etterspørsel.

– Energisikkerhet har blitt en stadig viktigere drivkraft for energiomstillingen. Land ønsker ikke bare lavere utslipp – de ønsker også større kontroll over egen energiforsyning. Det er en viktig forklaring på hvorfor energiimporterende land nå omstiller seg langt raskere enn eksportlandene, sier Sverre Alvik, forskningsdirektør for energiomstilling i DNV.

Elektrisitet blir en stadig større del av energisystemet

DNV forventer at elektrifiseringen av verdens energisystem vil gå mer enn dobbelt så raskt de neste 20 årene som i de siste 20 årene.

Elektrisitetens andel av verdens samlede energibruk ventes å øke fra 21 prosent i dag til 33 prosent i 2045. Samtidig har investeringene i fornybar energi mer enn doblet seg på fem år og forventes å bli 1.770 milliarder dollar i 2026.

- Elektrifisering er bærebjelken i en vellykket energiomstilling. Sol, vind og batterier blir stadig mer konkurransedyktige, samtidig som elektrifisering kan gi både lavere utslipp, høyere energieffektivitet og bedre energisikkerhet, sier Alvik.

Datasentrenes strømforbruk nær tredobles innen 2030

Kunstig intelligens driver frem en ny bølge av etterspørsel etter elektrisitet. DNV anslår at datasentres globale strømforbruk vil øke fra rundt 400 TWh i 2025 til 1 100 TWh i 2030. Fra 2031 ventes KI å stå for en større del av strømforbruket i datasentre enn tradisjonelle datatjenester.

Veksten vil være sterkest i Nord-Amerika, der datasentre vil forbruke  om lag en tredel av økningen i kraftproduksjonen frem mot 2030. Til tross for den sterke veksten vil datasentre globalt fortsatt bidra mindre til veksten i strømforbruket frem mot 2040 (18 prosent) enn både elbillading (21 prosent) og kjøling (22 prosent)

Flaskehalsen flyttes til strømnettet

Den neste fasen av energiomstillingen handler ikke bare om å produsere mer fornybar energi. Den handler om å få hele energisystemet til å fungere når en stadig større andel av energien kommer fra variable kilder som sol- og vindkraft.

Global batterikapasitet har blitt 14 ganger større de siste fem år. Samtidig går utbyggingen av strømnettet og annen etterspørselsstyring fortsatt for sakte til å holde tritt med veksten i fornybar energi.

– Verden har vist at den kan bygge ut fornybar energi raskt. Nå er utfordringen å bygge resten av systemet rundt den – strømnett, lagring og etterspørselstyring er en kritisk neste fase av [energi-] omstillingen, sier Alvik.

Energikrisen kan bli en akselerator for mindre olje- og gassbruk

Konflikten mellom USA og Iran påvirker olje- og gassetterspørselen, og jo lenger krisen varer, jo mer varige blir endringene. Hovedanalysen til DNV anslår en konflikt som ender etter et år, [dvs første kvartal 2027]. DNV har også testet et scenario der konflikten i Midtøsten fortsetter frem til 2030, og olje- og gassprisene holder seg høye.

I dette scenarioet får vi  økte investeringer i elektrifisering og alternative energikilder, og 2-5 prosent reduksjon i olje og gassforbruk utover det vi vil få med en konflikt som ender neste år. 

DNV forventer samtidig at Midtøstens andel av verdens oljeproduksjon vil falle til rundt 40 prosent i 2050, mot 50 prosent i fjorårets prognose.  

- Jo lenger konflikten i Midtøsten varer, desto større varige endringer får vi i olje- og gassforbruket. Selv om konflikten ender, vil elbiler og varmepumper som nå blir installert bruke strøm og ikke olje og gass, sier Alvik.

Teknologiene får tydeligere vinnere og tapere

Økte geopolitiske spenninger gir strammere budsjetter i de fleste land. Allerede lønnsomme teknologier som solkraft, vindkraft, batterier og elbiler klarer seg allikevel godt. Hydrogen og karbonfangst utvikler seg derimot saktere enn tidligere forventet. DNV ser dermed et tydeligere skille mellom teknologier som kan konkurrere på markedsvilkår, og løsninger som fortsatt er avhengige av politiske virkemidler.

Kjernekraft er  et viktig unntak, der investeringene er store til tross for at små modulære reaktorer representerer en umoden teknologi. DNV forventer at installert kjernekraftkapasitet vil øke med 30 prosent det neste tiåret og med 170 prosent frem mot 2060.

Omstillingen går raskere – men ikke raskt nok

Til tross for raskere elektrifisering og rekordhøye investeringer i ny energiteknologi er verden fortsatt ikke på kurs mot målene i Parisavtalen.

DNV forventer at energirelaterte CO₂-utslipp vil falle med 44 prosent innen 2050, og prognosen peker mot en global oppvarming på 2,3 grader. Netto nullutslipp forventes først helt mot slutten av dette århundet.

– Energiomstillingen går raskt. Den er enorm i omfang, og på flere områder går utviklingen raskere enn mange hadde ventet. Men den skjer fortsatt ikke raskt nok til å nå klimamålene. Det er den viktigste konklusjonen som har stått seg gjennom ti år med Energy Transition Outlook, sier Alvik.

Om DNV

DNV er en uavhengig ekspert innen risikostyring, forskning og kvalitetssikring. Med virksomhet i mer enn 100 land hjelper DNV selskaper og myndigheter med å håndtere risiko, styrke sikkerheten og lykkes i den grønne og digitale omstillingen.

Om DNVs Energy Transition Outlook

DNVs Energy Transition Outlook er DNVs årlige analyse av utviklingen i verdens energisystem. Rapporten ser på hvordan teknologi, kostnader, politikk, energietterspørsel og geopolitikk påvirker energiomstillingen frem mot 2050 og videre.