Arendalsuka 2026

Fremtidens helsetjeneste formes nå. Når teknologi gir pasientene mer innsikt, selvstendighet og valgfrihet, flyttes også forventninger, ansvar og makt i helsevesenet. Hvordan rigger vi oss for denne endringen? Og hva må til for å gå fra gode intensjoner og piloter til varig, systemisk endring?​

​Health2B inviterer til et åpent og dialogbasert møte om fremtidens helsetjeneste. Med utgangspunkt i pågående reformarbeid og konkrete erfaringer, ser vi på hvordan sterkere offentlig-offentlig og offentlig‑privat samarbeid blir viktig for å bruke mulighetene som ny teknologi representerer – til det beste for pasienten og for helsetjenesten.

Dagens utforming av grunnrenteskatten svekker produsentenes insentiver til å tilby fastprisavtaler til næringslivet. Resultatet er økt usikkerhet og mer risiko for bedriftene. Spørsmålet er om en målrettet, begrenset justering kan bidra til å gjenreise et marked som gir både forutsigbarhet og riktigere risikofordeling.

Strøm er i ferd med å bli et knapphetsgode. Hele Norge skal elektrifiseres: industri, transport, bygg, datasentre og nye næringer roper etter mer kraft. Men når etterspørselen øker raskere enn både produksjon og nettkapasitet, oppstår det grunnleggende spørsmålet: Hvem skal få tilgang til nettet, og hvem skal få krafta? Og hvem skal egentlig bestemme hva som er «riktig» bruk av strøm?​
​
Når energien ikke strekker til der du vil ha den, må vi ta vanskelige valg. Skal de mest modne prosjektene prioriteres først, uavhengig av om det er for eksempel datasentre eller industri? Eller bør politikerne styre hvilke sektorer som får koble seg på? Skal kraftkrevende industri fortsatt ha fordeler som lav elavgift, lav nettleie og CO₂-kompensasjon, eller bør denne industrien og andre aktører ha like vilkår for både strøm og nettilgang?​
​
NTNU og SINTEF presenterer faglig underlag fra sine forskningsmiljøer og gir tre forskningsbaserte råd til politikerne.​
​
Vi inviterer industri, datasenteraktører og politikere til debatt der vi belyser hva som tjener Norge best. I diskusjonen berører vi verdiskaping, sysselsetting, distriktsutvikling, energisikkerhet, og Norges evne til fortsatt å tilby rimelig og stabil strøm til befolkning og næringsliv.

Vi sparker i gang Arendalsuka med teknologibrillene på. Bli med på en kveld fylt med peptalks fra toppledere i ledende bedrifter, forskningsinstitutter, fagforeninger og myndigheter, og snakk om det vi burde snakke om på Arendalsuka.​

Det årlige Tech-kickoff er arenaen for alle som vil forstå og forme teknologi-og samfunnsutviklingen. Polyteknisk Forenings motto er å opplyse og lyse opp fremtiden, der realfag og teknologi er avgjørende.​

Vi går tverrfaglig til verks og søker løsninger som fremmer demokratisering, dekarbonisering og digitalisering. Målet er å bringe innsikt og inspirasjon med innflytelse på de viktige prioriteringene for sikker og bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling, som må gjøres på tvers av sektorer.​

​Vi har også invitert Digitaliserings- og forvaltningsminister​

Karianne Oldernes Tung (Ap) og Nikolai Astrup (H) fra Stortingets finanskomité.​

​Velkommen til det årlige TECH-KICKOFF ARENDAL med Polyteknisk Forening!

Kvanteknologi er i ferd med å gå fra forskning til industri. Teknologien kan få stor betydning på områder som sikkerhet, forsvar, energi og helse. Flere land investerer tungt i kvante for å sikre fremtidig verdiskapning og konkurransekraft. Norge har sterke forskningsmiljøer, relevante industrimiljøer og nye nasjonale satsinger. Men konkurransen er hard, og vinduet for å bygge posisjon er knapp.

Kvantekappløpet er ikke lenger bare et forskningskappløp. Det handler også om industri, sikkerhet, kompetanse, investeringer og strategiske valg. Flere land bygger nå økosystemer for å utvikle teknologi, anvendelser og nye selskaper.

Hvordan går vi fra forskning til anvendelser, selskaper og industri? Hvor bør Norge ta posisjon? Har vi virkemidlene og kapitalen som trengs? Hvordan kobler vi forskning, næringsliv og myndigheter bedre? Og hvilke valg må tas nå dersom Norge skal være med når kvanteteknologi går fra laboratorier til marked?

Norsk kvanteklynge samler politikere, næringsliv, virkemiddelapparat og forskningsmiljøer til samtale om hvordan Norge kan ta en tydeligere posisjon i kvantekappløpet.

Energisystemet vårt er en av samfunnets mest kritiske grunnpilarer – og samtidig et av de mest komplekse. Når kraftproduksjon, nett, driftssentraler, leverandørkjeder og digitale styringssystemer henger tett sammen, kan én hendelse få konsekvenser langt utover enkeltaktører og enkeltsektorer. Energisikkerhet er i praksis samfunnssikkerhet: uten en velfungerende energiinfrastruktur stopper samfunnet raskt opp – og ringvirkningene kan også ramme våre handelspartnere i Europa.

Samtidig utvides «angrepsflaten» i takt med digitalisering og elektrifisering. Samspill mellom IT og OT, mer desentraliserte energisystemer, økt bruk av skytjenester og mer integrasjon mot Europa gjør systemet mer effektivt – men også mer krevende å sikre. Truslene er ikke lenger bare digitale eller fysiske, men ofte hybride, og de treffer på tvers av virksomheter og sektorer.

Vi tar vi et helhetlig blikk på hvordan Norge kan beskytte kritisk energiinfrastruktur gjennom et forpliktende samspill mellom myndigheter, kraftprodusenter, nettselskaper og øvrig næringsliv. Vi diskuterer hvordan risiko bør forstås og prioriteres i en ny tid – og hva som faktisk bygger robusthet: ikke bare evnen til å forebygge, men også til å håndtere hendelser og reetablere drift raskt. Vi ser også på hvordan ulike sikringsdimensjoner må spille sammen – fysisk sikring, cybersikkerhet, personellsikkerhet og styring – for å gjøre energisystemet trygt, robust og tilgjengelig gjennom hele livsløpet, i fred, krise og krig.

CCS-prosjekter er kjennetegnet av middels til høy risiko kombinert med begrenset avkastningspotensial. Dette står i kontrast til olje- og gassindustrien, som tradisjonelt har vært preget av høy risiko, men også høy avkastning.

Verdikjeden for CCS er fortsatt forbundet med høye kostnader og lav modenhet, særlig innen fangst, kompresjon og mellomlagring. Modenhetsutfordringene gjelder ikke bare selve teknologien, men også leverandørmarkedet og prosjektutvikleres kompetanse innen CCS-relaterte anskaffelser.

Dette arrangementet vil være en kombinasjon av innspill fra deltagerne fra industrien og en paneldebatt mellom industri og politisk ledelse.

Utviklingen av kunstig intelligens har nådd et kritisk bristepunkt.

Lanseringen av modeller som Anthropics "Mythos", som autonomt kan finne og utnytte sikkerhetssårbarheter, viser at vi står overfor teknologi som kan true kritisk infrastruktur.

I denne samtalen samler DNV og Langsikt ledende aktører for å diskutere hvordan vi etablerer tillit, kontroll og sikkerhet i møte med autonome algoritmer.

Norge ligger bakpå i forebyggende helsesatsing, og vi ser at andre land allerede tester datadrevne økosystemer som kan forebygge sykdom før den oppstår. Konsekvenser er lange ventetider, overbelastet kapasitet i helsevesenet og en mulighet som ikke utnyttes.

I denne debatten vil vi diskutere det enorme potensialet og konkrete løsninger. Hvordan kan vi utnytte data fra offentlige og private helseaktører, handelen, arbeidsgivere og innbyggere i et økosystem som faktisk forebygger sykdom før den oppstår?

Verdensbildet er vesentlig annerledes i dag sammenlignet med hvordan det var under Arendalsuka 2025. Skipstrafikken – selve blodgjennomstrømmingen for klodens kropp – har stedvis og tidvis stoppet opp.

Hvordan videreutvikler vi norsk maritimt næringsliv ut fra det aktuelle «bakteppet»?

Regjeringen varslet tidlig i vår at en ny maritim strategi skal utarbeides. Målet er at denne skal gjøre Norge tryggere, mer konkurransedyktig og grønnere.

For norsk næringsliv er dette en viktig anledning til å påvirke retningen for en av landets viktigste eksportnæringer. Maritim sektor skaper store verdier, arbeidsplasser og teknologiutvikling i hele landet.

Grønt Skipsfartsprogram inviterer derfor til debatt under Arendalsuka, der ledere fra næringslivet møter sentrale politikere for å diskutere hvilke prioriteringer som må inn i den nye maritime strategien.

Utviklingen av oppdrett av nye arter er ikke bare et spørsmål om teknologi og marked, men et spørsmål om risiko, kunnskap og ansvar. Torskeoppdrett har vært preget av høye ambisjoner, betydelige investeringer og smertefulle tilbakeslag. Likevel er interessen i dag høy, drevet av fremgang innen genetikk, avl og forskning.

Men hvor solid er egentlig kunnskapsgrunnlaget? Har vi lært nok av tidligere feil til å bygge en bærekraftig og lønnsom verdikjede? Eller er presset etter vekst og diversifisering sterkere enn viljen til å vente på sikre svar? Og hvilke konsekvenser kan feilslått utvikling få, både for villfiskbestander, næringens omdømme og tilliten til forskningsbaserte beslutninger?

På dette arrangementet retter vi søkelys på behovet for nye arter i oppdrettsnæringen, genetikkens rolle i utviklingen av torskeoppdrett, og de vanskelige avveiningene som må gjøres før nye arter skaleres. Med bidrag fra ASC, DNV og andre relevante aktører inviterer vi til en åpen samtale om tempo, risiko og ansvar.

Når geopolitikk bryter opp handelsmønstre: Hva skjer med energihandel og global skipsfart?

Vi har alltid levd med geopolitisk risiko. Hva er det som gjør situasjonen vi står i nå fundamentalt annerledes for energihandel og skipsfart?

Når handelsruter blir lengre, dyrere og mer risikoutsatte – hvem betaler regningen? Forbruker, stat eller næring?

Er vi på vei inn i en mer fragmentert energiverden – der friendshoring, bilaterale avtaler og regionale løsninger blir viktigere enn globale markeder?

Havvind er i kraftig vekst – men også i kraftig motvind. Økende geopolitisk uro, uforutsigbare politiske rammevilkår og pressede leverandørkjeder skaper usikkerhet i en bransje som samtidig er avgjørende for det grønne skiftet.

I dette arrangementet tar vi tempen på både norsk og internasjonal havvind: Hvor står industrien akkurat nå? Hva bremser utviklingen, og hvor ligger de største mulighetene?

Ledende aktører deler også fersk innsikt fra frontlinjen: Hvilke skader dominerer i dag? Er bladskader i ferd med å overta for kabelutfordringer? Hvor går det galt, og viktigst av alt: Hva kan gjøres for å redusere både operasjonell og politisk risiko?

Norge trenger mer kraft for å sikre verdiskaping, utslippskutt og velferd. Samtidig møter kraftselskapene økende usikkerhet: uforutsigbare rammevilkår, lange konsesjonsløp, lokal motstand og risiko for omkamper. Resultatet er stillstand – med store samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Dette arrangementet spisser debatten: Hva er den konkrete samfunnsgevinsten ved å bygge mer kraft, og hvilke grep må til for at flere investeringsbeslutninger faktisk tas?

Fysiske og digitale angrep, militær eskalering og navigasjonsforstyrrelser er blitt en del av hverdagen for skip i internasjonal fart. Hvordan møter maritim næring et trusselbilde i rask endring?

I en verden preget av geopolitisk uro og økende risiko for at sivile fartøy blir trukket inn i konflikter, er skip blitt uskyldige mål. Hendelser i høyrisikosoner påvirker både mannskap, drift og forsyningslinjer.

Vi ser på hvordan næringen og myndighetene beskytter sivile skip i konfliktutsatte områder. Hvordan håndteres akutte hendelser i sanntid? Hva betyr navigasjonsforstyrrelser og militær aktivitet for trygg ferdsel? Og hvordan bygger vi robuste systemer og samarbeid som tåler presset fra hybride trusler – i fredstid og ved økt internasjonal spenning?

Når Mattilsyn, Statsforvalter, forskningsmiljøer og politikere trekker i ulike retninger, blir resultatet ofte stillstand. Samtidig peker aktører i havbruksnæringen på konkrete grep som kan gi bedre fiskevelferd og lavere miljøbelastning.

I denne paneldebatten spør vi: Har føre var prinsippet blitt et nei prinsipp? Hvem har egentlig ansvaret for helheten? Og hvordan kan vi skape bedre samspill mellom naturhensyn, matproduksjon og lokal verdiskaping?

Oppdrettsnæringen fremstilles ofte som en bærekraftig suksesshistorie. Samtidig vokser kritikken mot næringens miljøpåvirkning, arealbruk og sosiale konsekvenser. Har vi kontroll på helheten, eller har bærekraftsbegret blitt for behagelig å bruke uten å ta de tøffeste valgene?

I oppdrettsnæringen diskuteres bærekraft stykkevis og delt: Litt miljø her, noen arbeidsplasser der og lønnsomhet som en underliggende forutsetning. Gjerne med en en stigende grad av populistisk fremstilling. Men holder denne tilnærmingen når kravene fra markedet, myndigheter og samfunnet skjerpes samtidig?

Under Arendalsuka tar vi praten med både næringen, organisasjonene og politikerne, om rammebetingelsene som oppdrettsnæringen opererer innenfor. Hvordan står det egentlig til med samlet miljøpåvirkning, lokal verdiskaping og sosial bærekraft langs kysten? Bruker vi naturressursene på en måte som tåler fremtidens forventninger eller skyver vi kostnadene foran oss? Og er økonomisk bærekraft en forutsetning for alt annet, eller et argument som brukes for å utsette nødvendige endringer?

Åpenhet for næringslivet – hemmelighold for det offentlige? Hvorfor ulike regler?  
Et rettferdig arbeidsliv krever innsikt, ansvar og like spilleregler. 
Åpenhetsloven har satt krav til norske bedrifter om innsyn, aktsomhet og etisk ansvar. Men hva skjer når vi stiller krav til noen – og fritar andre?

 Har loven endret praksis og holdninger i næringslivet, eller bare skapt mer byråkrati? Og hvorfor gjelder ikke de samme prinsippene for det offentlige?

Vi inviterer til en samtale om erfaringene med Åpenhetsloven så langt – og de dilemmaene som oppstår i jakten på et etisk, rettferdig og grønt arbeidsliv. Vi ser nærmere på hvordan åpenhet kan balanseres med forretnings- og sikkerhetshensyn, og hvordan vi kan unngå at anskaffelser og styringsprosesser svekker innsyn og tillit i samfunnet. 

Les mer på arendalsuka.no

Geopolitical tensions are escalating. Confrontations between nations are intensifying, authoritarian leaders are consolidating power, and hybrid attacks have become a daily reality. Meanwhile, international governance mechanisms are being tested, while the global commitment to renewable energy is weakening. Funding is shifting from green initiatives to the development of the defense sector—an evolution that threatens the Paris Agreement and the world’s climate ambitions.

 
At the national level, a fierce battle is unfolding over energy resources for power-intensive industries. New hyperscalers such as Google, Meta, Amazon and Microsoft are planning large-scale data centers requiring vast amounts of energy. This development raises crucial questions about Norway's energy allocation and long-term national strategy. 

 
This year’s "The Future of Energy" conference will explore: 

• How is the new geopolitical reality reshaping the role of energy globally?
• How secure is our energy supply, and what preparedness strategies are necessary?
• What changes are expected in the energy mix, and which energy carriers will dominate?
• How does Norway’s traditional industry view power needs in light of hyperscaler demands? 

Les mer på arendalsuka.no

Norge trenger mer kraft. Det regionale samarbeidsprosjektet Fremtidens Havvind, som består av viktige regionale samfunnsaktører i fylket, jobber for at havvind skal bidra for å skaffe Norge kraften vi trenger.

Arrangementet "Havvind og hybrider hvem betaler?" vil belyse i hvor stor grad landene på den andre siden av en hybridforbindelse har samfunnsmessige gevinster av utbygging av havvind. Vi mener at de har store gevinster, og at de derfor i større grad bør kunne bidra til etablering av havvind og hybrider i Sørlige Nordsjø.

På oppdrag fra Agder fylkeskommune har DNV vurdert disse gevinstene i rapporten: "Nytteverdien av hybrid- forbindelser". Denne rapporten vil bli presentert og diskutert på arrangementet.