Dette er et lite utvalg av konklusjonene i DNVs omfattende forsknings-studie Marine Aquaculture Forecast til 2050 som ble presentert på North Atlantic Seafood Forum (NASF) i dag. Studiens viktigste oppgave har vært å fremskrive utviklingen innen marin akvakultur de nærmeste ti-årene.
- Samlet produksjon av sjømat fra havbruk vil i 2050 være dobbelt så stor som det den er i dag. Mengden oppdrett av fisk og skalldyr vil vokse å bli like stor som mengden villfanget fisk og skalldyr.
- I samme tidsrom vil befolkningen øke og ventelig passere 9 milliarder innen da. Økt befolkning og forventet økt levestandard vil skape betydelig økt etterspørsel etter næringsrik sjømat.
- Ny havbruksteknologi blir konkurranse dyktig og tar større del av den global mat produksjonen. Dette skaper muligheter for norsk industri.
Det er DNVs brede kompetanse innen en rekke fagfelter som her er kombinert. Teknologisk innsikt sammen med kunnskap om virkemidler som er nødvendige for å kunne møte de globale bærekraftsmålene danner grunnlaget for rapporten og dens konklusjoner.
«DNVs rapport er en prognose for de kommende ti-årene inkludert 2020-tallet som FN har definert som havforskningstiåret. Vi er alltid oppmerksomme på at prognoser ikke er eksakt vitenskap. Likevel mener vi dette er et verdifullt verktøy for en næring som har behov for å kunne navigere både muligheter og utfordringer for å ivareta en bærekraftig utvikling,» sier Remi Eriksen, DNVs konsernsjef og administrerende direktør.
Dr. Bente Pretlove, Direktør for DNVs havforskningsprogram, har ledet arbeidet. Hun er også medlem i forskningsrådets nasjonalkomitee for havforskningstiåret og legger vekt på viktigheten av deling av data, informasjon og kunnskap for å sikre at den forestående veksten skjer på en bærekraftig måte – i alle ledd.
«Havbruksnæringene vil spille en viktig rolle for å sikre den økende befolkningen tilstrekkelig tilgang til næringsrik og bærekraftig sjømat. En forventet generell, økt levestandard vil også bidra til økt etterspørsel,» sier Pretlove
«Dette vil gi gode vekstmuligheter for norsk næringsutvikling,» legger hun til.
I det store bildet er det landene i Sørøst-Asia hvor den samlede produksjonen av sjømat forblir desidert størst. Ser man isolert på oppdrett av fisk, utgjør produksjonen i Europa en vesentlig del, i underkant av 20%.
Det betyr at potensialet for videre vekst, videre utvikling i form av innovasjon og nyskapning for de norske sjømatnæringene er store. «Våre fremskrivninger viser at ny havbruksteknologi blir konkurranse dyktig og tar større del av den global produksjonen. Det gjelder videreutvikling av oppdrett slik vi kjenner det i dag, samt oppdrett lenger til havs eller på land», tilføyer Bente Pretlove.
Anslagene av samlet global kapasitet for fiskeoppdrett i 2050 er henholdsvis 13 % for offshore, 10 % for landbasert og 77% for kystnær produksjon. Norges velutviklede rolle innen sjøfart og offshore kan videreutvikles og forsterke landets rolle som sjømatprodusent.
For offshoreanlegg vil større havdyp kunne nyttiggjøres, noe som igjen medfører at et mindre overflate-areal er nødvendig. Dette resulterer i at en større mengde fisk kan produseres per kvadratkilometer. Dette blir svært viktig når en vurderer den blå øknomien under ett mot 2050 og ser det økende behovet for arealplanlegging som både tar hensyn til bærekraftig vekst i havbaserte næringer og vern av havets kritiske økosystemer.
DNVs Marine Aquaculture Forecast vil bli fulgt opp senere i 2021 av en mer omfattende Ocean Forecast som ser nærmere på også disse interaksjonene.