Dersom målene i Parisavtalen skal nås kreves det en rask holdningsendring og en massiv forflytning av kapitalen, uttaler DNV i spesialrapporten Financing the Energy Transition.
- Finanssektoren vil spille en nøkkelrolle i energiomstillingen og sektoren står foran en rekke utfordringer vedrørende prising av risiko for langsiktige prosjekter.
- Nødvendig finansiering av energiomstillingen forutsetter politiske tiltak og forutsigbarhet.
Skal verden nå 1,5-gradersmålet, må utslippene nær halveres innen 2030. DNV anslår at utslippene kun kommer til å reduseres med 9 prosent, og at verden vil ha brukt opp 1,5-graders karbonbudsjettet allerede innen 2029.
En rettferdig og rask energiomstilling trenger betydelig økt involvering fra investorer, banker og myndigheter. For investorer kan det være krevende å prise inn risiko i energiprosjekter som varer i flere tiår. Mange av disse gjelder ny teknologi som er essensielle for en hurtig energiomstilling. Bildet kompliseres ytterligere av at energisystemet er i rask endring samtidig som vi opplever et stadig varmere klima. Risiko kan gjelde utstyr som blir utdatert, infrastruktur som rammes av klimaendringer samt redusert lønnsomhet dersom for mye kapital rettes mot et begrenset antall prosjekter.
«Vi bruker opp karbonbudsjettet for fort, og det blir stadig vanskeligere å nå målene i Parisavtalen. Verdens gjenværende karbonbudsjett må brukes med stor omhu, og dette må ligge til grunn for fremtidige beslutninger – både hos myndigheter og beslutningstagere i finans- og næringsliv. I DNV er vi teknologioptimister. Men potensialet som ligger i ny teknologi kan kun få utløp dersom nødvendige lover og tiltak kommer på plass både nasjonalt og internasjonalt. Tilgjengelig kapital må mobiliseres og omdisponeres om vi skal oppnå Paris-målene,» sier Ditlev Engel, konserndirektør for Energy Systems i DNV.
DNV mener at energiomstillingen er finansielt realistisk. I den siste utgaven av ETO anslår DNV at prosentandelen av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP) som blir brukt på energi vil halveres, fra 3,2 prosent i 2019 til 1,6 prosent i 2050. Dersom denne BNP-andelen holder seg konstant, vil overskuddsmidlene som kan investeres i ren energi øke med rundt 2 billioner dollar hvert år, til ca 63 billioner dollar innen 2050 – noe som er mer enn nok til å finansiere en omstilling i tråd med Parisavtalen.
«Det er ingen tvil om at verden har økonomi til å klare klimaomstillingen. Utfordringen er at investeringene må skje i forkant og med en lang horisont. Dette krever at myndigheter ikke bare forholder seg til langsiktige klimaforpliktelser, men også setter inn kortsiktige klimatiltak. Målene må være forankret i konkrete og troverdige utslippsgrenser, og må omgjøres til handling allerede neste år – og deretter årlig. Dette vil vi formidle til lederne på COP26», sier Engel.
Rapporten Financing the Energy Transition tar for seg mulighetene og utfordringene investorer, myndigheter, utviklere og energiselskaper nå står overfor. Den nye rapporten er utarbeidet i samarbeid med eksperter innen internasjonal finans, politikk og energi, og viser bred enighet om at verdens ledere er nødt til å komme til enighet om nye, kortsiktige tiltak, så vel som langsiktige forpliktelser, ved COP26 i november.
Rapporten kombinerer DNVs femte Energy Transition Outlook (ETO) med innspill fra et bredt spekter av ulike ledere i energi- og finanssektoren. Disse meningene vil bli diskutert mer dyptgående i et åpent timelangt arrangement i DNVs regi den 30. september kl 14.00-15.00.