Veileder for barrierestyring

DNVs «Marine Aquaculture Forecast 2050» viser at produksjon av sjømat fra havbruk vil vokse kraftig de neste ti-årene og vil i 2050, for verden som helhet være dobbelt så stor som det den er i dag. Mengden oppdrett av fisk og skalldyr i saltvann vil da nærme seg mengden villfanget fisk og skalldyr.  Med økende fokus på hvor viktig fiskeoppdrett er for å tilfredstille den økende etterspørselen etter mat fra en voksende verdensbefolkning, er det behov for bedre risikokontroll og barrierestyring. "Norge er en av de globale lederne innen havbruk og med de store endringene næringen nå gjennomgår for videre vekst, har DNV identifisert et behov for å løfte kunnskap og kompetanse innen risiko- og barrierestyring", sier Bente Pretlove, programdirektør for Ocean Space i DNV Group Research and Development. I DNVs forecast for 2050, vil ny havbrukssteknologi bli konkurranse dyktig og ta en større andel av produksjonen.  Med ny teknologi følger nye risikoer og i følge Pretlove kan industriens grunnleggende forståelse av risiko og måten industrien håndterer operasjonelle risikoer forbedres. Av denne grunn har DNV utviklet en veileder for "Barrierestyring i akvakulturnæringen " som legger grunnlaget for en felles forståelse av hva barrierestyring er. Veilederen hjelper en til å ta i bruk barrierestyring som et risikostyringsverktøy.

En systematisk tilnærming til risikostyring

“Barrierestyring er en metode som brukes for risikostyring. Systematisk risikokartlegging og implementering av barrierer for å forhindre eller stoppe en uønsket hendelse i å utvikle seg eller begrense konsekvensen av hendelsen, slik at fisk kan produseres trygt og bærekraftig, forklarer Inger Elise Bjørkedal, prosjektleder for veilederen i DNV. Hun fortsetter: "Barrierestyring vil bidra til risikostyring på tvers av ulike myndighetsområder og legge til rette for en forbedring av risikostyringen. Innsikt i barrierenes status vil gi viktig informasjon om anleggets risikoeksponering, forenkle risikokommunikasjon og bidra til å øke bevisstheten og kunnskapen om elementene som påvirker risiko.”

Barrierestyring kan bidra til:

• Redusert risiko gjennom å ha kontroll på barrierene 
• Økt måloppnåelse gjennom økt kontroll på uønskede hendelser som medfører tap 
• Forenklet interaksjon mellom myndigheter og næring 
• Muliggjøring av et mer risikobasert tilsynsregime 

Høyere volumer gir mer kompleksitet

I Norge har havbruk tradisjonelt blitt praktisert i det relativt beskyttede miljøet som består av landets omfattende fjordnettverk. Imidlertid ser vi nå et skifte mot nye oppdrettsanlegg både på land, eksponerte områder og offshore i jakten på høyere produksjonskapasitet og for å løse noen av utfordringene med sykdommer og redusert fiskevelferd. Med dette skiftet vil det også komme nye og andre utfordringer.

Noen av disse utfordringene vil være teknologiske, men det er også regulatoriske hindringer som må løses. Torgun Gjefsen, revisor i DNV Business Assurance, understreker at norsk havbruksnæring er kompleks og regulert av en rekke forskjellige myndigheter med forskjellige revisjonsmetoder og satsingsområder. Det kan være utfordrende for oppdrettere å forstå hva de trenger å gjøre og å vise kontroll overfor de forskjellige myndighetsregimene.

“For oppdretterne er fordelene med barrierestyring bredere enn å bevise at regelverket overholdes, da det forbedrer den samlede effektiviteten i virksomheten. Et anlegg kan inneholde et veldig høyt antall fisk, og hvis sykdommer eller parasitter når betydelige nivåer, vil fisken lide, og tap av fisk og fortjeneste vil oppstå", sier Gjefsen. Selv om mange aspekter av fiskeoppdrett kan automatiseres og digitalisering brukes til å kontrollere fôring og overvåking, er det åpenbart et behov for at fartøyene besøker båtene ofte. Med dette følger risikoen for kollisjonsskader på merder som kan medfører at fisk rømmer. Vær påvirker også drift med vind og bølger som kan forårsake skade - spesielt i de mer utsatte områdene. Gjefsen peker på fordelene for oppdretterne og sier: "Dette bør ikke behandles som en papirøvelse, for hvis oppdretterne kan kontrollere risikoen så kan de redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse skjer. Og de kan redusere konsekvensene av det hvis det skjer. Det er hva barrierestyring handler om, det er en risikokontrollstrategi. Og hvis vi kan hjelpe næringen med å redusere fiskedødeligheten ved å ha bedre kontroll over risikoene, er det en viktig verdiskapende pådriver. Selv om DNV har utviklet sin veileder for barrierestyring med særlig henvisning til norsk havbruksnæring, er veilederen like anvendelig for både skjermede og mer komplekse operasjoner i utsatte områder hvor som helst i verden. Fordi barrierestyring muliggjør bærekraftig fiskeoppdrett, kan den brukes til å skape langsiktige fordeler for alle interessenter. Klikk på lenken for å laste ned DNVs veileder for barrierestyring